Med sin Heritage Wireless-serie har Klipsch funnet en interessant nisje for den som vil ha et tradisjonelt utseende, men med den nyeste teknikken på innsiden. Vi har tidligere testet den lille batteridrevne og flyttbare Klipsch The One, samt de kraftfulle stereohøyttalerne Klipsch The Sixes. Nå er det tid for mellomtingen Klipsch The Three. Den tar opp betydelig mindre plass enn The Sixes, har betydelig mer kraft enn The One, og har en prislapp som ligger midt imellom.

Design og byggekvalitet

Klipsch The Three er så langt fra en diskoblinkende plasthøyttaler man kan komme. Med en topp og underside av massivt tre, og et grovt stoff som dekker sidene, kunne det ha vært en arvet radio fra 60-tallet. Kontrollene er av kobber, og gir et gedigent inntrykk med tillitvekkende følelse. For den som har stringhyller eller arvede møbler, passer den som hånd i hanske, men den ser på den andre siden litt bortkommen ut i en hylle fra Ikea.

Tilkoblinger og funksjoner

Foruten den vanlige Aux-inngangen finnes RCA-inngang, USB samt til og med en platespillerinngang. Klipsch benytter seg av DTS Play-Fi-plattformen, noe som gir den multiromsmuligheter via Wifi, inklusiv Spotify Connect. Oppkoblingen til nettverket og gruppering av høyttalere er enkel ved hjelp av appen. Derimot trenger man rattene på toppen, eller den medfølgende fjernkontrollen, for å bytte kilde.

Lydkvalitet

Takket være avspilling via Wifi og støtte for tapsfri komprimering har The Three allerede en fordel fremfor majoriteten av trådløse høyttalere i klassen. Det klare mellomregisteret gjør det til en fornøyelse å lytte til akustisk musikk. Det må sies at den ikke har noen hi-fi-ambisjoner med sin varme lyd, men det låter kult og medrykkende. Musikken har kropp og drag, noe som gjør det til en fornøyelse å lytte til alt fra pop til elektronisk musikk. Den spiller høyt også! Men med visse typer musikk på høyt volum har den en tendens til resonans, og diskanten blir litt hvass.

Konklusjon

I en verden av plastaktige Bluetooth-høyttalere er Klipsch The Three et friskt pust. Her er det luksuriøs retrodesign på utsiden, og den nyeste teknikken på innsiden, med Wifi-oppkobling og multiromsmuligheter. Lyden er varm og tiltalende, med stor kropp og en kraftfull bass, samt et klart mellomregister. Det låter kult, men knappest nøytralt. Vil man ha mer kraft og stereolyd, kan man se på The Sixes i stedet, og vil man komme billigere unna, finnes den portable The One.

Også i denne testen: