Hva må man gi for en god høyttaler? Hvis penger ikke er noen hindring, kan man for et pent sekssifret beløp oppnå det eventyrlige. Men det trenger heldigvis ikke å være så dyrt. Hvor lite man kan slippe unna med, avdekker vi i denne testen.

Vi har sett på og ikke minst lyttet til seks par kompakthøyttalere i det billigste sjiktet av produsentenes utvalg. Og det er faktisk imponerende hvor mye god lyd man kan få for så få kroner. Alle høyttalerne i testen leverer en lyd som helt klart er til å leve med når pengene er få, og plassen begrenset.

Prismessig er det en viss spredning. Den dyreste modellen koster mer enn det dobbelte av den billigste. Men da tallene er små, er forskjellen i kroner og øre reelt ikke stor.

Samme resept over alt

Selv om de seks høyttalerparene ser veldig forskjellige ut både i finish og størrelse, er det mange likheter: Alle er svært kompakte (på størrelse med en skoeske). Og alle er toveishøyttalere med femtommers bass/mellomtoneenheter i bassreflekskabinetter, samt en domediskant.

Likhetene i konstruksjonen kommer ikke som en stor overraskelse, da det er den mest nærliggende oppskriften på et godt resultat når pris og størrelse setter grensen så nådeløst. Men det er likevel interessant at det slett ikke er noen unntak fra regelen.

Høyttalere i denne størrelsen kalles med et gammelt uttrykk reolhøyttalere. Og det er nærliggende at de oftest vil bli plassert enten oppå et møbel eller bli satt inn på hyllene i en reol. Ikke minst siden kjøpere med et veldig beskjedent hi-fi-budsjett sjelden har en stor stue med god plass til rådighet.

Plassering i reol kan være helt i orden, og faktisk gi de små høyttalerne et tiltrengt løft i bassen. Men hvis man vil oppnå det største stereobildet og perspektivet, er det imidlertid en fordel å plassere høyttalerne på den ”korrekte” måten: på stativ, løftet til ørehøyde, og med avstand til bakveggen og hjørnene. Så er det sagt. Og du bestemmer naturligvis selv. Men lov i det minste å sørge for litt luft omkring høyttalerne i reolen, så bassrefleksporten på baksiden kan ”puste”.

Slik testet vi

Høyttalerne ble – naturligvis – testet med musikk i stereo. Det ble spilt et bredt utvalg av låter i et like bredt utvalg av sjangre. Høyttalerne ble plassert i en mellomstor stue på knappe 25 kvadratmeter, som nok er det største så små høyttalere har en sjanse til å fylle. Spesielt siden akustikken her er forholdsvis kraftig dempet.

Da det er snakk om en test, ble høyttalerne plassert der de yter best, nemlig på stativ og med en viss avstand til bakvegg og hjørner. For å sikre at andre ledd i avspillerkjeden ikke satte grensen ble høyttalerne drevet av et NAD C658 / NAD C298-forsterkerpar i det bedre sjiktet av premiumklassen. Med 2 x 180 W til rådighet og en pris tilsvarende det tidobbelte av prisen på de fleste parene i testen var det overkill. Men det låt fint, og gjorde det mulig å fokusere på styrker og svakheter i høyttalerne.