Franske Triangle står bak testens eneste høyttalermodell tilgjengelig i en frekk utførelse av høyglans rødfarge, i tillegg til svart eller hvit. I skrivende stund er produsenten dessuten i ferd med å utvikle en gulfarge. Ultrafrekt.

Dette er testens minste høyttaler, til tross for at den er en ekte treveis konstruksjon. Bassport montert i front og en avrulling i dypbassen rundt 45 Hz gjør at høyttaleren fint kan plasseres i nærheten av bakveggen uten at bassen blir udefinert.

En relativt høy følsomhet på 90 dB er kjekt, ettersom en høyttaler til 9.000 kroner sjelden blir paret med en forsterker til 20.000. Rimeligere forsterkere har ofte mindre kraft, dersom du ikke ønsker å gå på kompromiss med lydkvalitet. En høy følsomhet betyr at du får mer ut av en strømsvak forsterker, som er veldig riktig i denne prisklassen.

Lydkvaliteten
Høyttalerne tegner opp et lydbilde med et meget distinkt diskantområde. Overtonene kommer godt frem, slik at cymbaler, fioliner og blåsere skinner fint. Stemmen til Jeff Tweedy i alternativ-countrybandet Wilco står fint i midten av lydbildet og artikuleres tydelig. Det samme med fiolinene som står fint ute på sidene i et klangtørt lydbilde på balladen ”Jesus, Etc.”

Det hele følges opp med en overraskende stor og fyldig bass. Dette får frem kroppen i bassgitaren, samtidig som anslagene på strengene er krispe og tydelige.

– Du slipper å finlytte til detaljene, for de får du gratis, påpeker Audun korrekt.

Ankepunktet er at mellomtoneområdet oppleves noe slankt. Vi kunne godt ønske oss en større gjengivelse av Jeff Tweedys brystklangområde. Det samme hører vi på Morphines fantastiske album ”Yes”, hvor vokalisten Mark Sandman har noe overaksentuerte s-er (sibilanter), og det er litt vel mye energi i cymbalene på de rocka trommene. Den fremtredende bassen og diskanten er altså delvis et resultat av at mellomtonen er litt vel tilbakeholden.

Denne lydfilosofien fungerer godt når man spiller lavt, fordi bassen gir storhet og fylde, samtidig som den fremtredende diskanten gjør at man hele tiden hører hva som blir ytret fra vokalistene. Men det kan bli litt masete når man spille høyere over lengre tid.

At spesielt diskanten er såpass energisk setter da også større krav til en god lydkilde og forsterker, fordi komponenter med noe høyere forvrengning vil gjøre diskanten mer slitsom.

Konklusjon
Triangle Color er en snerten og kompakt gulvhøyttaler som er lett å like. Bassen er fyldigere enn forventet, med overbevisende fundament og storhet. Overtonene er også distinkte, som gjør at musikken låter både luftig og stort. Cymbaler er tydelige, og sangstemmer likeså.

Det vi savner er en fyldigere mellomtone. Den binder ikke sammen bass og diskant så godt vi skulle ønske, og spesielt sangstemmer kan oppleves noe tynne i sitt brystklangområde. Det gjør også at det øvre registeret i bassinstrumenter holdes tilbake.

Triangle Color er alt i alt en høyttaler som er lett å like og som spiller godt med lavt lydnivå. Noe som er viktig for mange. Det er viktigere at forsterkeren har kvalitet enn kraft, selv om begge deler alltid er en fordel. En trivelig høyttaler, som gjør oss nysgjerrige på det øvrige sortimentet.

Også i denne testen: