System Audio skiller seg fra andre høyttalerprodusenter ved at de ofte bruker litt utradisjonelle formler for å oppnå den lyden de vil ha. Det fikk vi erfare med deres Mantra 60 for et par år tilbake. Med en skokk av små høyttalerelementer ga de høyreiste søylene en kraftig imponerende lydopplevelse. Alle høyttalerprodusenter har sin filosofi, og en av System Audios ”kjepphester” er at høyttaleren skal være rask og dynamisk, en disiplin Mantra 60 besto med glans.

Mantra 60 har siden blitt en stor suksess for SA, så stor at den nå er tatt ut av sortimentet. Det lot seg nemlig ikke gjøre å produsere høyttaleren til samme fordelaktige pris lenger. Erstatningen kommer i form av to nye og videreutviklede modeller. Mantra 50 som vi tester her har fått et basselement mindre, og koster en tusenlapp mer enn sin forgjenger, men har til gjengjeld finpusset konseptet litt: Ikke minst gjelder dette delefilteret, som i følge konstruktør Ole Witthöft er kraftig forenklet for å gi en kortere signalvei. Mantra 50 er en 2,5 veis konstruksjon der de to mellomtone-elementene også spiller bass, og deler kabinett med to dedikerte basselementer i underkant. Terminalene sitter i bunn av kabinettet, hvor vi også finner eget rom for sandfylling. Den største visuelle forskjellen er at den nye modellen måler noen centimeter lavere, mens diskanten er flyttet ned i ørehøyde og omkranses av to mellomtoner. Dette skal gi en meget god horisontal spredning, samtidig som det reduserer refleksjoner fra tak og gulv. For å kontrollere spredningen av diskantfrekvensene ytterligere, har de også tatt i bruk en akustisk linse foran diskantelementet. Høyttalerne er fortsatt slanke og langstrakte, med mange små basselementer. Så er spørsmålet, lever de opp til forgjengeren?

Lydkvalitet
Det tar ikke mange sekundene å slå fast at Mantra 50 gjør nettopp det, og på enkelte områder også overgår forgjengeren. Mantra 50 tegner opp et lydbilde som er like stort, men enda mer presist enn forgjengeren. Lydbildet sitter som støpt, og det er tydelig at den viktige mellomtonen også har fått mer spillerom i den nye modellen.

Mantra 50 bærer preg av å være meget velavstemte og balanserte høyttalere, som kombinerer styrkene fra flere av konkurrentene i testen, med få av svakhetene. De har akkurat som Tannoy og KEF et meget ryddig lydbilde med godt stereoperspektiv, uten å være like nådeløst fokuserende. Og gir rikelig med diskantoppløsning uten å bli fullt så lyse og overfokuserende som Triangle og Audiovector har en tendens til.

Bassen går ikke kjellerdypt, men kliner til med overbevisende slagkraft i den øvre delen av bassen – betydelig mer taktfast og dynamisk enn vi opplever selv fra dyrere høyttalere som KEF R500. Her smeller det til i skarptromma, og hi-haten er distinkt og tydelig gjengitt. Mantra 50 har også nok ”luft” mellom og gir en nærhet til musikken som vi ellers må opp på de dyrere Sonus Faber høyttalerne for å gjenskape. Som om det ikke var nok, finner vi at høyttalerne er ganske lette å ha med å gjøre forsterkermessig. De trenger ikke mange watt for å spille høyt, og er relativt tilgivende overfor rimelig elektronikk. Samtidig gir de rikelig med uttelling når vi kobler til større forsterkere som H300 i regnestykket.

Konklusjon
Mantra 50 er akkurat som forgjengeren en av de mest komplette høyttalerne vi har hørt under 16.000 kroner, og i denne testen er det bare Sonus Faber Venere til 20.000 kroner som gir dem nevneverdig konkurranse. Vi kunne gjerne tenkt oss muligheten til å bi-ampe høyttaleren via doble høyttalerterminaler og ta i bruk mest mulig krefter fra surroundreceiverne der ute. Men dette kunne muligens forkludre en ellers vinnende formel? Mantra 50 er uansett testens beste kjøp!

Også i denne testen: