Lydplanken fra Klipsch tar seg med sine 111,7 cm i bredden estetisk best ut med TV-er fra 46 tommer og oppover. Klipsch sverger til horndiskanter fremfor domediskanter, og HD Theater SB 3 er intet unntak. Horn betyr høyere følsomhet, som igjen betyr høyere lyd med lavere forsterkereffekt.

Planken har innebygd Dolby Digital-dekoding, og med 300 watt maksimal effekt for hele systemet, skulle det ikke stå på lydtrykket.

Det finnes kun optisk digitalinngang her, i tillegg til analog RCA og minijack.

Brukervennlighet
Klipsch-planken kan fint plasseres på bordet, eller monter den på veggen med medfølgende braketter.

I likhet med Harman/Kardon synkroniserer subwooferen automatisk med planken når de skrus på. Fjernkontrollen er også her liten og kjip, og du skal passe godt på for at den ikke skal forsvinne ned imellom sofaputene. Men ellers er planken enkel i bruk. Det er få funksjoner, velg mellom surround og stereo med samme knapp, lydnivå opp og ned, samt kilde. Derfor er det ingen behov for en tegnrute, da man alltid har kontroll. Det er ingen tonekontroll her (EQ).

Lydkvaliteten
Det er ingen tvil om at det er dynamikk som står på agendaen her. Lydbildet blir formelig kastet mot oss, og dialogene står fint ut fra bakgrunnen. De er imidlertid litt hardere og krassere enn med SpeakerCraft, som har bedre oppløsning.

Surroundeffekten hos Klipsch er grei nok, og gir et større lydbilde enn i stereo. Men den er ikke like overbevisende og stor som med SpeakerCraft, og må også se seg slått av Harman/Kardon.

Der hvor Klipsch briljerer er i bassregisteret. Subwooferen har bra med futt, slik at actionsekvensene rister bedre tak i buksebeinet enn med de andre. Bassen er raskere og hektes bedre til resten av lydbildet enn med Harman/Kardon. Og den er da vesentlig kraftigere enn med SpeakerCraft. Men også Klipsch kunne vært mer frempå i det øvre bassområdet.

Musikk i stereo gjengis med bra med trøkk, og med bra futt i bassen. Men når bassgitaren på låta ”Scratch” av rockebandet Morphine kommer inn i begynnelsen, skurrer det i høyttalerelementene når vi guffer opp litt. Da er det heller ikke kjempehøyt på noen måte. Det later til at mellomtoneelementene i lydplanken blir servert et litt for dypt frekvensregister, og kunne med fordel vært avskåret litt høyere opp.

Søtere, akustisk musikk, som for eksempel ”Quiet Winter Night” av Hoff Ensemble, med blant andre Jan Gunnar Hoff på piano og Aril Andersen på kontrabass, gjengis med bra futt i bassperkusjon og kontrabass, og pianoet har også markant snert. Men mellomtonegjengivelsen er litt grovkornet, og stemmene til Bjørn Johan Muri og Tomine Harket kunne vært mer nyansert i sine overtoner.

Konklusjon
Klipsch HD Theater SB 3 har tøff bass og en utagerende spillestil. Takket være horndiskanter og godt med kraft gir den lyd til både film og musikk.

Dialoger og sangstemmer kommer bra frem i mellomtonen, og basseffektene tas godt hånd om av subwooferen.

Lydplanken er derimot litt grov i målet og mangler noe oppløsning i overtonene. Det gjør den mindre egnet til akustisk musikk, vi skulle ønske oss en generelt mer ømfintlig håndtering.

Også i denne testen: