Dette er nok blant de underligste formatene på reisehøyttalere jeg har sett, ikke bare i denne testen, men overhodet. I sammenlagt form ser saken ut som en forvokst leppestift. Men når man tar av – eller snarere feller opp – lokket, avsløres i stedet to små høyttalerelementer. Det finnes egentlig ikke noen naturlig måte å plassere den på, men det fungerer faktisk på alle mulige ledd. Man kan til og med stille den rett opp, ettersom kabelen kan vinkles. Kabelløsningen er for øvrig blant de mer intelligente. For en gangs skyld har man tenkt på å bygge inn en kabelsnelle, slik at man slipper å risikere at den skades under transport.

Strømforsyningen kommer fra fire AAA-batterier som skjuler seg bak en luke i skaftet. Det innebærer at en forsvarlig del av høyttalerens volum tas opp av batteriene. Dette gir den også en utmerket batteritid, blant de beste i testen. Foruten skyvespaken som åpner kabelsnellen, finnes det overhodet ikke kontroller. Høyttaleren slås på og av gjennom å åpne eller lukke lokket. Volumet er man nødt til å regulere direkte fra musikkspilleren. Selv om alt er av plast, kjennes den likevel stabil ut, og konstruksjonskvaliteten må anses som godkjent.

Lydkvaliteten

Som vanlig er det mellomregisteret som gjengis best, hvilket for all del er det absolutt viktigste om vi skal ha mulighet for å nyte musikken. Nokias høyttalere låter derfor helt greit med piano, og mannlige sangere kommer til sin rett. Halvklisne sommerballader låter varme, og man lar seg lett lure når det gjelder lydkvaliteten. Men rockelåter avslører fort at det ikke eksisterer noen bass å snakke om. Og forsøker vi oss på klassisk musikk, låter det bare innestengt og dødt, ettersom diskanten ikke kan gjengi overtonene som skjenker musikken liv. De duger likevel bra når det gjelder å dytte dem ned i piknikkurven for en romantisk sommerutflukt.

Også i denne testen: