TEST: Ultimate Ears UE-18 Pro

Hvem trenger et par ørepropper til over 8.000 kroner? Svaret er vel egentlig ingen. Disse øretelefonene fra Ultimate Ears er faktisk ingen nødvendighet for noen. Men er du besatt av å eie de mest ekstreme lydproduktene, er det helt sikkert at UE-18 Pro er noe av det villeste som finnes på markedet. Og synes du det er kult å kunne velge mellom et vell av både gjennomsiktige og solide farger, gjerne tilpasset med egen grafikk, og til og med få dem i et aluminiumskabinett med navnet ditt på, så er dette proppene for deg. Kabelen kan også skiftes ut, skulle denne bli slitt med årene.

For profesjonelle

Dette er i utgangspunktet in-ear-monitorer for de mest kravstore profesjonelle live-musikere. De støpes spesielt til brukerens øregang og er ubrukelige for alle andre. Hensikten er å gi musikerne den best tenkelige lyden på scenen, for at de aldri skal være i tvil om hvilke toner som spilles, til enhver tid. Vi vil egentlig tro at selv ”in-ear-musikere” Madonna og Morten Harket kan klare seg med lillebror UE-7 til rundt 5.000 kroner, også den spesielt støpt. Men, som ordtaket sier: skal det være, så skal det være.

Seks høyttalerelementer

UE-18 Pro har hele seks høyttalerelementer til hvert øre(!): to til hver av frekvensområdene bass, mellomtone og diskant. Hvert frekvensområde ledes gjennom en akustisk kanal helt ut til tuppen av øreproppen, slik at frekvensområdene ikke blandes før de er i øret (bass- og mellomtonekanalen slås sammen rett før). Dette for å gi den best mulige separasjonen av frekvensområdene, og dermed renest mulig lyd.

Ekstreme spesifikasjoner

Øretelefonene har dynamisk sett helt ekstreme spesifikasjoner. En impedans på bare 21 Ohm (mot normalt 32-50) kombinert med en følsomhet på svimlende 115,6 dB med 1 mW inn, gjør at UE-18 Pro kun trenger en tiendedel av forsterkerkraften for å spille like høyt som andre propper. Og de kan spille høyt! I live-sammenheng er den høye følsomheten viktig for å gi musikeren høy fleksibilitet med tanke på lydnivå, i tillegg til at det øker batterikapasiteten på den trådløse mottakeren som gir lyd til proppene. I vår verden er det heller ingen uting å få fullt utbytte av den bærbare mediespillerens strømsvake forsterker og belaste batteriet minst mulig.
Til tross for høy følsomhet strekker øretelefonene seg ned til 20 Hz i bassen, og ruller ikke av i toppen før 18 kHz.

Demper støy

Om du er den som liker å ha musikk på øret når du vandrer gatelangs, skal du være klar over at proppene demper støy utenfra med 26 dB. Dette kan ikke justeres, da det er en direkte følge av at proppene er støpt til øregangen.

Lydkvalitet

Lydmessig er UE-18 Pro virkelig ekstreme. Skal vi sammenlikne lyden med kjøreegenskapene på en bil, må det være en Formel 1-bil. En som sitter som klistret til veien og nærmest flyr igjennom svingene. En superbil på alle måter. Sånn er også UE-18 Pro. Enhver rytme, ethvert cymbalkrasj, enhver messingutblåsning. Alt gjenskapes uproblematisk av øreproppene. Sangstemmer kommer ut fra musikken som den største selvfølge, og siden øreproppene er formet individuelt til hvert øre, er lyden identisk for høyre og venstre kanal og dermed med et supert stereoperspektiv.

Uansett hva du liker av musikk, vil du sette pris på øretelefonenes ekstreme attakk og deres evne til å separere alle instrumenter fra hverandre med stor overbevisning.

Dette er likevel ikke øretelefonene for den som foretrekker å lytte til musikken i stua med en spolebåndopptaker koblet gjennom en rørforsterker. Altså, er du opptatt av varme og sødme i lydbildet, vil du bli skuffet. UE-18 Pro er ørepropper uten støtdempere, for å si det sånn. De sminker ikke over de skarpe overtonene på Eminems ”The Way You Lie” med Rihannas alt annet enn luftige og detaljerte stemmeopptak. Og de avslører alle kompresjonsproblemene i MP3-formatet.

Proppene er heller ikke helt klangnøytrale, men har en litt utagerende mellomtonegjengivelse (eller det virker sånn, på grunn av en liten diskantsenkning mellom 5-7 kHz). Dette gjør at all musikk virker litt frempå. Dette er nok fordi de først og fremst er ment for scenemonitoring hvor det er viktigere å høre grunntonene til hvert instrument enn å få frem den meget komplekse tonestrukturen.

Det proppene byr på, er en ekstrem og overveldende gjengivelse av all musikk, og de får deg til å sette spesielt god pris på dine gode opptak. De vil ganske sikkert også få deg til å begynne å rippe CD-er med lossless-komprimering eller ingen komprimering, fremfor MP3 eller AAC når de legges over på musikkspilleren. Sammenliknet med min referanse Starkey SA-43 (støpte propper til 6.800 kroner) har UE-18 Pro mer energi i mellomtonen og enda bedre grep om rytmene. Men de har ikke samme oppløsning og luft i overtonene, og Starkey tilgir i større grad en innspilling av dårligere kvalitet.

Konklusjon

Ultimate Ears UE-18 Pro er ikke som noe jeg har hørt før. De gjengir enhver detalj i musikken så tydelig og overbevisende, at man nesten ikke skulle tro det var mulig. De har en ekstrem dynamikk, og en evne til å spille høyt med nesten ingen forsterkerkraft. Alt kommer tydelig frem, og frekvensområdene er utrolig bra separert takket være hele seks elementer i hver propp.
Proppene er ikke helt nøytrale, og virker ørlite frempå i mellomtonen. Dette for å gi bedre lytting til musikerne på scenen (som de egentlig er laget for). Men å si at proppene er gode også til vanlig musikklytting, er en sterk underdrivelse.

Fordi proppene er støpt individuelt til hvert øre, må du foreta en avstøpning i forkant av bestilling (for eksempel hos Phonak) til et par hundre kroner. Det er ingenting i forhold til prisen av UE-18 Pro! Er de så verdt det? Ja, hvis du ønsker ekstrem dynamisk presisjon og er villig til å betale for det. Vil du ha enda mer oppløsning og nøytralitet, kan det hende Ultimate Ears In-Ear Reference Monitors til ca 6.000 kroner er bedre.