TEST: T+A Solitaire P-SE

Ønsker du Drømmelyden med stor D, samtidig som det ikke kunne falle deg inn å betale 500.000 kroner for et stereoanlegg? Hva med et par high-end hodetelefoner i stedet? Nå snakker jeg ikke om klokker for folk på farta, som vil stenge støy ute mens de sitter på toget og løser sudoku eller sjekker Instagram eller TikTok for likes. Men snarere hodetelefoner for bruk i godstolen. Hvor du trer klokkene på hodet, og forsvinner inn i ditt eget hode. Omgitt av et enormt lydbilde, hvor du kan gå inn i lyden og plukke byggesteinene fra hverandre, nærmest på atomnivå.

T+A Solitaire P-SE er et par åpne hodetelefoner, som verken stenger støy ute, eller hindrer andre i nærheten å høre på spillelista di. For musikken lekker nemlig også ut. Men ved å gi membranene fri vandring i begge retninger blir dynamikken og musikaliteten så mye bedre. Sammen med en god forsterker, selvsagt.

T+A = tysk high-end

De som kjenner T+A vet at den tyske hi-fi-produsenten ikke lager billig utstyr. Her snakker vi high-end, gjerne fra øverste hylle, og de er spesielt kjent for sine utsøkte Klasse D-forsterkere og ikke minst digitale kilder.

I 2020 lanserte de sine første hodetelefoner, Solitaire P. Et par fabelaktige planmagneter til 57.000 kroner (test kommer), med egenutviklede høyttalerelementer. Med lyden av smør som smelter på en deilig indrefilet, er det bare å lene seg tilbake og gi seg hen til drømmeland.

Vel vitende om at det er veldig mye penger for folk flest, bestemte man seg raskt for å lage en noe nedskalert modell, Solitaire P-SE. Men man har ikke kuttet hjørner av den grunn, og det forventer man da heller ikke, til heftige 32.000 kroner.

En forenklet Solitaire P

Solitaire P-SE kom nesten et år etter storebroren, og er bygget på samme lest. Men i stedet for å bruke deler frest ut av heftige blokker aluminium, har man med SE-versjonen landet på syntetiske materialer. Dette holder produksjonskostene nede, og ikke minst reduserer det vekt. Det siste er spesielt kjekt, med tanke på at den originale Solitaire P veier 530 gram – uten kabel.

Høyttalerelementene er også nye. TPM 2500, som de heter, er basert på Solitaire P’s dyrere drivere TPM 3100. Blant annet med en spesiell magnetkonstruksjon, hvor magnetfeltet er meget jevnt fordelt, slik at man kan holde antall magnetiske komponenter til et minimum. Og dermed både spare vekt og øke effektivitet. Forskjellen ligger i en ny membran og filterkonstruksjon, som er noe enklere på Solitaire P-SE.

Passform

Hver hodetelefon er håndlagd i Herford, Tyskland, og ser fantastisk ut i svart matt utførelse. Med rødt fôr på innsiden av klokkene.

Den som er vant til trådløse hodetelefoner vil nok tenke at 440 gram er tungt å ha på hodet. Men det er det virkelig ikke. Hodetelefonene kjennes tvert imot lette ut, og klemmer aldri mot hodet. Journalisten har litt lite hode, og her vingler Solitaire P-SE litt. Det går an å bøye til hodebøylen noe for fastere tilpasning, men det har jeg ikke våget meg på. Men skulle jeg headbanget med dem, måtte jeg gjort noe.

Balansert og ubalansert

Det følger med både en ubalansert 6,3 mm jack-kabel, og en balansert med 4-pins XLR, begge er 3 meter lange. Ønsker du i stedet 4,4 mm Pentaconn som det balanserte alternativet, skal det være mulig å velge det i stedet.

Med en relativt hyggelig last på 45 Ohm og følsomhet på 101 dB kan man bruke hodetelefonutgangen på en laptop eller mobiltelefon, men det blir litt bleikt, og du kommer lenger med en mer forseggjort hodetelefonutgang på en hi-fi-forsterker. Men selv da vil du sannsynligvis synes maksnivået kommer vel tidlig, og basskontrollen blir klart bedre med en ekstern forsterker. Men om du må spare til hodetelefoner og forsterker i to omganger, ville jeg ikke ventet med å skaffe hodetelefonene først.

I ubalansert modus sammen med Sennheiser HDV 820 er lyden av Solitaire P-SE best beskrevet som varm, men med et meget godt grep om transienter og rytmemarkeringer. De sklir aldri ut, og den saftige bassen er fjellstø og gjør seg enten det er et klassisk orkester eller elektroniske bassrytmer som står på menyen.

Instrumentene henger i luften, på særdeles finmasket vis. Celloer klinger varmt og deilig, og det er nydelig å høre undertonene i fioliner. Lyden puster, alt er på stell.

Med balansert kabel brer lydbildet seg litt mer utover, som følge av at man slipper det lille av krysskobling mellom venstre og høyre kanal gjennom felles jord.

Sennheiser-forsterkeren er en meget god sammen med Solitaire P-SE, om enn kanskje ikke den mest sprudlende og engasjerende jeg har hørt. De fortjener noe som virkelig sparker fra, spesielt i mellomtonen.

T+A HA 200

Inn på teppet kommer HA 200, også fra T+A. En hodetelefonforsterker med innebygd DAC, til intet mindre enn 76.000 kroner (79.000 SEK, 49.000 DKK, 6700 EUR). Den har verken analoge eller digitale utganger til andre komponenter, og er i så måte en ren hodetelefonaffære. Til denne prisen skulle jeg godt ønske å kunne bruke den som forforsterker. Heldigvis er den en fantastisk kombinasjon med Solitaire P-SE.

Blant seks mulige filterinnstillinger synes jeg Bezier 2 låter best, det er ikke fullt så fast i rytmikken som de supersteile FIR-filtrene, men musikken flyter samtidig elegant og deilig.

Forsterkeren har en meget ærlig spillestil, og lar hodetelefonene få lov å sette lydsignaturen. Men detaljnivået og dynamikken er et stykke opp fra Sennheiser-forsterkeren, og det er en x-faktor som er vanskelig å beskrive. Musikken bare flyter.

Fin stereobredde

Lydbildet er aldri trangt, men snarere åpent og luftig. Samtidig er det ikke så gigantisk stort som med HiFiMAN HE-1000se eller Sennheiser HD 800S, det høres for eksempel på klassisk musikk, hvor spesielt strykerne trekkes mer utover og oppover. Men jeg synes ikke T+A står noe tilbake når det gjelder hvor distinkt den klarer å plasseringen instrumentene i forhold til hverandre. Her er det enkelt å plukke ut de ulike bestanddelene i lydbildet.

Vanedannende

Jeg sliter her litt mer enn vanlig med å lytte til ulike områder av lydbildet. Det er en bra ting. For det betyr at helheten er upåklagelig, og man i stedet blir grepet av musikken, enten det er Aurora som synger over en klimprende gitar på den rolige balladen A Dangerous Thing, eller Dagny som byr opp til dans med den elektroniske perlen Somebody.

Tysk hi-fi krever tysk rock, og hva er da bedre enn Rammsteins nyeste låt Zeit! Her får man et stort lydbilde, med den store stemmen til Till Lindemann klart i midten, og med de særdeles heftige gitarene som brer seg som en vegg fra side til side – tvers gjennom hodet! Det elektriske pianoet klinger flott, trommene slår hardt og brutalt. Dette er herlig!

Konkurrenter

Sammenlignet med nevnte HiFiMAN HE-1000se er Solitaire P-SE noe roligere i toppen, og har ikke samme energi i overtonene. HE-1000se oppleves dermed som enda mer luftig.

Samtidig har ikke T+A-klokkene samme dundrende trøkk i bassen som de rimeligere Audeze-X. Og hvor jeg forventer at toppmodellen LCD-5, som er ventet inn til test, heller ikke holder tilbake. T+A er mer behersket, og legger seg på en måte mellom de to klangmessig. Bare uten den rungende dypbassen til noen av dem. Men T+A-klokkene har andre kvaliteter, som jeg er forelsket i. Som den glødende mellomtonen, og i det hele tatt evnen til å spille musikk som få andre. Det virker kanskje litt floskelaktig å snakke om musikalitet, samtidig er det vanskelig å beskrive det annerledes. Disse låter nemlig herlig.

T+A Solitaire P-SE: Konklusjon

T+A Solitaire P-SE er et par meget veldreide high-end hodetelefoner for stasjonært bruk. Best egnet i situasjoner hvor du kan være alene og fordype deg i musikken. Enten det er med strømmetjenester, CD- eller vinylsamlingen. Og i stille omgivelser, for disse er åpne og stenger ingenting ute.

Solitaire P-SE er et par vanedannende hodetelefoner, med en varm og deilig klang og superb tonal bassgjengivelse. Balansen er så bra, og med fantastisk kontroll på dynamikken, at det bare er å gi seg hen til musikken.

Forsterkeren må være bra, men trenger ikke nødvendigvis å være spesielt kraftig. Den må gjerne ha XLR-utgang, da får du enda bredere lydbilde.

Er du vant til HiFiMAN, vil du kanskje savne noe energi helt i toppen, og er du Audeze-fan vil du nok ønske enda kraftigere bass. Men T+A har skapt et fantastisk balansert lydbilde, og magien er på plass.