Helix er ikke en hodetelefon som ånder kvalitet, men føles ganske plastaktig og spinkel. Spesielt festet mellom ledning og selve øreproppen føles som et svakt punkt hvor jeg vil være ekstra forsiktig når jeg tar den opp av vesken. Det hadde ikke skadet med et medfølgende etui. Du fester øreproppen rundt øret med en liten ørekrok og selve proppen som du stopper inn i øret kan rotere rundt sin egen akse som medfører fin passform for de fleste ører. Dessverre savner Helix kontroll for å høyne, senke, pause og bytte spor, og du må finne de frem fra musikkspilleren, men på den andre siden kan du ikke kreve alt til denne prisen. Den savner også fuktmembran (men klasses som treningshodetelefon), og det drar ned karakteren da det kan være en ulempe om du trener mye og svetter en del.

Altetere
Får du bare hodetelefonene til å sitte skikkelig fast i øret kan du regne med et overraskende trøkk og bra lyd. Bassen er fullt godkjent, små detaljer i lydbildet kommer frem på en tydelig måte, og her finnes både rom og tyngde på en meget avveid måte. Mellomregisteret gjør jobben sin og leverer stemmer på en behagelig måte. Jeg mater med rock og pop. I Royal Republics Tommy-Gun hender det mye hele tiden og Helix leverer med liv og lyst. Jeg roer ned tempoet med Mando Diaos Strövtåg i Hembygden fra platen Infruset med tonsettinger av Gustafs Frödings dikt, og roen sprer seg i kroppen.

Konklusjon
Dette er trolig testens største overraskelse. Rent kvalitetsmessig er det ikke mye å rope hurra for, den er spinkel og plastaktig og savner dessuten fuktmembran. Det hadde vært ønskelig med en kontroll på ledningen for håndtering av volum og sporskifte. Den sitter imidlertid på plass under hele treningstiden og lyden skuffer ingen – uansett hvilken sjanger du foretrekker. Har du et begrenset budsjett og kan tenke deg å være litt forsiktig med hodetelefonen kan jeg varmt anbefale Helix.

Også i denne testen: