iLuv ble født i New York og står for ”Innovative Lifestyle Unquestionable Value” – ”Innovativ Livsstil Udiskutabel Verdi” på norsk. Jo jeg sier smør. Akkurat som hos iSport er øreproppene utformet med en liten pipe som leder lyden inn i øret, du trykker den altså ikke inn i øregangen. For å holde hodetelefonen på plass er proppen utstyrt med en liten vinge som skal holde den på plass i ytterøret. Men til forskjell fra iSport er denne vingen litt for spinkel til å sitte riktig bra. Prislappen er sant nok betydelig lavere enn hos mange av konkurrentene i denne testen, men en treningshodetelefon må sitte på plass. Det kravet oppfyller ikke iLuv. En brukervennlig mick/kontroll gjør at du enkelt kan bytte spor, pause, justere volum samt svare på anrop.

Savner luft og spenst
iLuv er en åpen hodetelefon, men Geotthards Hus låter overraskende kjedelig, og det samme gjelder for Volbeats Fallen. Mellomregisteret, hvor stemmene oftest ligger, kan jeg ikke klage på, men jeg savner absolutt både luft og rom, og bassen er for spinkel. Jeg bytter sjanger og merker at elektro pop gifter seg bedre med iLuv. Her finnes ofte klare, høye toner og de leveres uten at det blir for påtrengende og slitsomt i lengden. Imidlertid saves også den der riktige luftigheten her, og det samme gjelder når jeg lar den ta seg av litt Beethoven. Det er først med Enyas nydelige Caribbean Blue som både jeg og hodetelefonene er enige.

Konklusjon
Konstruksjonen gjør at den ikke gir den beste lydisolering, men trener du ofte i nærheten av trafikk kan det bare være et bra sikkerhetssynspunkt. Dessverre er vingene litt for spinkle til at hodetelefonen skal sitte stødig i øret, men bruker du caps, pannebånd eller lignende er det jo ikke noe problem. iLuv har ingen bekymringer med å gjengi stemmer, men lydbildet er gjennomgående kjedelig og savner luft og spenst. Du kan derimot flørte litt med hodetelefonen ved å mate den med elektro pop/rock eller kanskje enda bedre Enya for å presse frem litt rom.

Også i denne testen: