De billigere telefonene fra Philips kjennes like plastaktige ut som de er, men på en overraskende god måte.  De er såpass bøyelige og fleksible at de helt enkelt fjærer om man setter seg på dem.  Det finnes ingen justeringsmuligheter, men det trengs ikke ettersom en fjærende hodebøyle sørger for at de sitter som klistret til hodet.  De er dessuten lette og vel polstret slik at de sitter bekvemt.

Også disse telefonene har ladbare AAA NiMH-batterier som kan erstattes med egne når de begynner å bli dårlige.  Ladingen er derimot ikke spesielt smidig, men krever at man plugger en ledning fra senderen inn i hodetelefonene.  Senderen føles i det hele billigere og enklere enn hva som fremgår av bildene.

Senderen har en fastmontert ledning for tilkobling til TV-ens eller stereoens hodetelefonutgang.  Ved siden av den velger man mellom de to tilgjengelige kanalene, og på hodetelefonen finnes tilsvarende valg.  Ingen automatikk altså.  På telefonene sitter også en volumkontroll samt en av/på-knapp om man vil spare strøm.

Til å være RF-telefoner er støyen ikke spesielt påtagelig får musikken stilner.  Det gjør dem helt akseptable for de fleste bruksområdene.  Lyden er varm og de føles faktisk engasjerende med moderne musikk.  Derimot er de litt spisse i diskanten, så man skal ikke forsøke seg på mer raffinert musikk.  Tale kommer frem på en bra måte, og de er også utmerket for TV-titting.

Konklusjon
Philips sine billigere hodetelefoner er litt tungvinte å bruke.  Man må selv velge kanal på både sender og mottaker, og for å lade dem må man sette i en ledning fra sender inn i hodetelefonen.  Senderen føles som lavbudsjett, men hodetelefonene er desto bedre.  De er smidige og lette og sitter riktig behagelig på hodet.  Lyden er over forventning og duger bra for de fleste typer musikk, og er aldeles utmerket for TV-titting.  Ser man bort fra håndteringen får man altså mye for pengene.

Også i denne testen: