Panasonics propper ser virkelig ikke ut som alle andre. De har en veldig high-tech look med sitt skimrende skall, hvor man gjennom slisser aner et rødglødende indre. Det føles som et kvalitetsprodukt, med solide propper og skikkelig strekkavslasting i ledningsfestene. Ledningen er derimot av det enklere slaget, og det er en risiko for at den vikler seg sammen i lommen. Heldigvis får man med en enklere pose til å transportere dem i. Man får også med silikonputer i tre størrelser.

Et problem med de ganske store proppene er at de stikker et stykke ut fra øret. Det ser ikke bare litt merkelig ut, det føles dessuten som om de skal falle ut når som helst. Det krever bare et lett rykk i ledningen. En fordel med den meget sparsommelige fjernkontrollen er at den fungerer både med Android og iOS. Ulempen er at man ikke kan kontrollere spesielt mye, ikke engang volumet. Poenget med en fjernkontroll på ledningen er vel at man skal slippe å ta frem mobilen?

Grunnen til at proppene har blitt relativt store, er at Panasonic har klemt inn et ekstra oppsett talespoler og neodymmagneter. Dette for å kunne levere mer kraft og dynamikk. Og det lykkes de meget bra med. Bassen er kraftfull, men presis, og i orkesterstykker fanger de spennvidden. Men de låter ikke naturlig. Det er som om man har kommet til slå på en merkelig effekt i mobilen for å «forbedre» lyden, men som i stedet ødelegger den. Det er vanskelig å plassere instrumenter, og stereoperspektivet er ullent.

Konklusjon
Panasonics propper har en design som fører tankene til science fiction heller enn hi-fi. De ser ut som små jetmotorer, og de er utformet for å levere mye bass og en stor dynamisk lyd. Ulempen er at proppene er så store at de ikke helt vil sitte på plass i øret. Og selv om man har lykkes med intensjonen om kraft i lyden, når man ikke frem når det gjelder kvaliteten. Noe i konstruksjonen gjør at de låter litt ullent og fraværende, som igjen gjør at det ikke låter naturlig.

Også i denne testen: