TEST: Sony WH-1000XM4

Verdens beste støydempere har fått sin arvtaker i form av Sony WH-1000XM4, og den nye er bedre på alle måter. Uansett hva slags musikk jeg lytter til, opplever jeg lyden som bedre. Det er bedre rytmikk, jeg sitter i større grad og knipser fingrene til musikken. Og støy utenfra dempes enda bedre. Og det sier ikke rent lite. Men jeg går for fort frem.

Sony best på støydemping

For den beste aktive støydempingen på markedet har vi i to år nå måttet se til Sony. Nærmere bestemt WH-1000XM3, som ingen har vært i nærheten av å knuse. Ingen hodetelefoner på markedet demper støy utenfra mer effektivt, som gjør Sony-hodetelefonene en drøm å bruke på fly, på tog eller hvilket som helst miljø hvor man ønsker å holde støyen ute. Egenstøy i form av susing er også lavere enn hos konkurrentene (selv om den er svakt til stede). Kompromisset er «sugekoppfølelsen» man får i ørene av å bruke Sony-ene, her føles for eksempel Bose NCH 700 vesentlig mer naturlig, til tross for at støydempingen er mindre effektiv.

Dersom du kun bryr deg om lyden på musikk og ikke trenger den mest effektive støydempingen, finnes det mer vellydende alternativer, selv om Sonyene slettes ikke lar seg plukke på nesen i den disiplinen heller. Derfor har vi alle boblet over av forventninger straks vi hørte at arvtakeren WH-1000XM4 var på vei. Snakker vi ekte forbedringer, eller bare flere mer eller mindre nyttige nye funksjoner? Tross alt bør Sony kunne ha fått til litt av hvert i laboratoriet i løpet av de siste par årene. Vel, endelig er hodetelefonene her, og jeg har fått teste et førproduksjonseksemplar gjennom sommeren.

[elkjop]

Nesten identiske

Du er tilgitt om du ikke ser forskjellen mellom de to modellene ved første øyekast. Eller andre. De er praktisk talt identiske, bortsett fra modellnavnet på hver side av hodebøylen, og at den lille NFC-logoen på venstre øreklokke nå er samme farge som bakgrunnen. Det, og at en knapp har byttet navn fra NC/AMBIENT til CUSTOM. Fordi knappen nå også kan brukes til å påkalle stemmeassistenten. Det kan den også på forgjengeren nå, for ordens skyld.

Går man konstruksjonen nærmere i sømmene, legger man merke til at skjøtene mellom klokkene og opphenget har mindre glippe – nesten fraværende – og at putene har fått ørlite lengre omkrets for å bedre omslutte ørene. Putene er dessuten bittelitt tykkere og mykere, og øreklokkene tilsvarende smalere. Alt for å bidra til enda bedre komfort. Sony skryter også av at den nye modellen veier mindre. Det stemmer for så vidt. Med ett (1!) gram… Verken dette eller de andre komfortjusteringene legger jeg merke til i daglig bruk, men det er helt greit for M3-versjonen sitter nydelig på hodet mitt uansett.

Tekniske forbedringer

Det har likevel skjedd noen små men viktige forbedringer av bruksområdene. For det første har vi nå endelig fått Bluetooth 5, som lar oss koble til to enheter samtidig. Praktisk om du for eksempel bruker dem til musikk eller videokonferanse på PC-en, mens du vil besvare telefonsamtaler på mobilen uten å måtte koble til og fra.

Bedre samtalekvalitet

Samtalekvaliteten har blitt vesentlig bedre siden sist, med luftigere og klarere konsonanter og dermed tydeligere tale. Det er fremdeles et steg opp til Jabra Elite 85h, men WH-1000XM4 er klart blant de beste i denne disiplinen. Motparten vil høre stemmen din helt fint.

Snakk for å starte samtale

«Speak to chat» er også nytt. Idet du begynner å snakke med noen, pauser automatisk musikken samtidig som omgivelseslyder forsterkes i hodetelefonene. Dermed hører du lett hva både du og motparten sier, uten å måtte ta av deg hodetelefonene. Så får vi bare ikke håpe irriterende folk man prøver å unngå faktisk skjønner at man har på seg hodetelefoner med denne funksjonen: «Ikke lat som om du ikke hører meg!»

Adaptiv lydkontroll justerer støydemping og lyd utenfra ut ifra atferd og omgivelser. Hodetelefonene får nemlig GPS- og Wi-Fi-nett-informasjon fra den tilkoblede mobiltelefonen, og vet om du er på kontoret, hjemme eller på flyplassen – og kan justere støyprosesseringen tilsvarende. Smått creepy, men skal du være lat i denne verden så gjelder det å la alle dingsene dine vite alt om deg. Men det lille jeg har prøvd av det funker, og det er litt kult at hodetelefonene inne på flyplassen automatisk kan svitsje over til ambienslyd med focus on voice aktivert. Så man hører kunngjøringer over høyttaleranlegget. I disse tider har jeg riktignok ikke vært på noen flyplass, så akkurat det har jeg ikke fått testet.

Batteritid

Blant tingene som ikke er forbedret er batteritiden, i motsetning til hva ryktene har meldt. Både forgjengeren og den nye modellen er nemlig nå oppgitt til å spille musikk i 30 timer med støydemping påslått, og 38 timer uten. Som er mer enn nok.

Bedre og kjappere støyreduksjon

Alle tilleggsfunksjoner får du enkel tilgang til med mobilappen. Jeg pleier nesten alltid å skru av alle unødvendige tilleggsfunksjoner, jeg er derfor aller mest opptatt av lydkvaliteten og selve støydempingen. Har de blitt bedre siden sist?

Ja, og ja. Det er både hørbart og målbart at Sony med M4-utgaven tar støy til et delvis enda lavere nivå. Det er riktignok ikke veldig mye, og det gjelder ikke over hele frekvensområdet. I praksis opplever jeg likevel at den er enda litt bedre. Både ute ved en byggeplass i nærheten, og med rosa støy spilt fra høyttalerne. M4-versjonen gir nok enda mer «sugekoppfølelse» enn forgjengeren, fordi den altså er enda mer effektiv. Det blir de fleste fort vant til, men føler du deg allergisk mot dette, er nok Bose NCH 700 et bedre alternativ for deg.

Når høyttalerne mine spiller statisk støy (pink noise) med 90 dB mot hodetelefonene på måleriggen, demper M4 litt bedre i bass- og mellomtoneområdet. M3 demper lysere frekvenser litt bedre, helt opp til rundt 10 kHz hvor M4 drar fra igjen. Men de følger hverandre jevnt. I det daglige synes jeg likevel M4 fungerer enda bedre.

Plutselige lyder dempes bedre

Jeg prøvde å måle hva som skjedde med et simulert pistolskudd gjennom høyttalerne, og da så jeg at M4 har en noe bedre demping av raske transienter. De nye hodetelefonene følger altså signalet kjappere, og er dermed bedre i stand til å dempe plutselige lyder. Som oppstår hele tiden, selv når man bare går seg en rolig tur i skogen. Og siden WH-1000XM3 allerede var best på markedet, så er det trygt å si at WH-1000XM4 er den nye kongen på haugen her. Med små marginer ned til forgjengeren, men større marginer ned til nærmeste konkurrent.

Lyden av musikk

Men nå er det ikke slik at man bare skal gå rundt og høre på stillheten. Da kan du gå og kjøpe deg hørselvern i stedet. Og med musikk på menyen funker det ikke om hodetelefonene låter dritt. Det skal da også litt til, for forgjengerne fikser biffen ganske så bra. Heftig bass og – ikke minst – mulighet for høyere lydnivå enn konkurrentene. Og ikke minst mulighet for nesten CD-kvalitet med LDAC-kodeken.

Skjønt, det er i diskantområdet man best hører det økte detaljnivået med LDAC, og det er også her WH-1000XM3 har sin største svakhet. Diskanten er nemlig noe ullen, slik at det er vanskelig å høre forskjell på LDAC og AAC.

Med 1000XM4 hører man derimot forskjell. Preproduksjonsenheten min støttet ikke LDAC i det hele tatt, men jeg fikk akkurat en ferdig produksjonsmodell i tide, hvor jeg fikk til å spille LDAC med inntil 24-bit / 48 kHz. Og jeg liker det jeg hører!

Luftigere overtoner

Det første jeg legger merke til er at det er mer energi og luft i overtoneområdet. Piano låter enda mer som piano, som om strengene har blitt renset for gammelt fett og nå klinger ut krispere, med lenger etterklang. Størrelsen på rommet vokser, og det er i det hele tatt mer gledelig å lytte til M4 kontra forgjengeren. Bare hør Radioheads Exit Music (For a Film) remastret med høyoppløst lyd. Den ligger på Amazon Music i 24-bit / 96 kHz, som låter fortreffelig – selv om den konverteres ned til 48 kHz med LDAC gjennom min rimelige Motorola Android-telefon. Det er likevel nok til å klart dra fra M3.

Khalids Free Spirit er en fin RnB-ballade med et stort lydlandskap. M4 skildrer det bedre enn M3 grunnet høyere oppløsning i overtonene.

Strammere bass

Bassregisteret oppleves også fastere og strammere med de nye hodetelefonene. Mine målinger viser en ganske lik bassrespons, bortsett fra under 30 Hz hvor forgjengerne faktisk går lineært helt ned til 10 Hz mens de nye starter avrullingene ved 40 Hz. Men det er kanskje ikke en ulempe, når man jobber med såpass små høyttalerelementer (40 mm). Tvinger du hodetelefonene til å gå for dypt, kan dette gå utover hurtigheten, som kan være det vi hører her.

Jeg føler ikke at det mangler bass, bare at det låter mer lineært og bedre definert enn med forgjengerne. Men så er da også bassområdet under 400 Hz på begge to ganske kraftig forsterket, altså hele toneområdet til en tuba. Ved å filtrere ut den aller dypeste bassen vil mindre høyttalerelementer da kunne gjenskape en strammere og mer kontant bassgjengivelse.

Bedre dynamikk

Dynamikken oppleves som bedre med de nye hodetelefonene, og jeg sitter i større grad og knipser fingrene i takt med musikken. Det gjelder i så vel støykanselleringsmodus som vanlig, og dessuten ambiensmodus. En del hodetelefoner mister en del dynamikk med støydempingen på – fordi elektronikken blir dobbelt belastet fordi den må produsere et motfasesignal som skal forsterkes like mye. Jeg opplever ikke dette med Sony WH-1000XM4, dette er et av eksemplene hvor jeg ikke synes musikken låter noe dårligere med støydempingen på.

Forskjellen i lydkvalitet er likevel ikke natt og dag i forhold til 3-er’n. Lydsignaturen er fremdeles gjenkjennbar som Sony, med en ekstra fylde og varme i bassen. Jeg vil fortsatt hevde det finnes bedre hodetelefoner dersom du kun skal gå etter lydkvalitet. Beyerdynamic Lagoon ANC og Dali IO-6 er to eksempler på mer fintfølende hodetelefoner på musikk. Men ingen av dem trøkker like bra som Sonyene, og de er ikke i nærheten av denne støydempingen. Og det teller masse. Faktisk mest, spør du meg.

Lydforsinkelse

Det er en ting som irriterer meg med WH-1000XM4, nemlig at man har fjernet aptX-kodeken. Til musikk trenger man den riktignok ikke når man har både AAC og LDAC. Men skal du spille på mobilen, så er det bare med aptX LL (Low Latency) at du vil få liten nok lydforsinkelse til at du ikke tenker over den. Det er irriterende å høre skrenselyden av en bil lenge etter sladden er påbegynt, og i skytespill er det minst like kjipt å høre skuddet idet motspilleren faller død om. Jeg hadde håpet Sony derfor ville utvide aptX-kodekene fra forgjengeren, i stedet for å faktisk fjerne dem helt.

Sony er helt midt på treet i forhold til røkla når det gjelder lydforsinkelse, men de som har aptX LL er i en annen liga. På film og TV er det mindre nøye, fordi leppesynken på de fleste mobil-apper justerer seg automatisk til å passe.

[elkjop]

Konklusjon

Med WH-1000XM4 har Sony tatt en knallgod hodetelefonmodell og gjort den enda bedre. Ja, den har fått noen flere funksjoner, og endelig kan du koble hodetelefonene til to enheter samtidig. Som nesten alle konkurrenter i dag. Noen fiffige funksjoner er også på plass, som faktisk kan bedre opplevelsen.

Men det aller viktigste er at verdens beste støyreduksjon har blitt enda litt bedre – om enn bare marginalt. Lydkvaliteten på musikk er også bedre enn forgjengeren.

I forhold til forgjengeren er det her snakk om en helt normal evolusjon fremfor en banebrytende revolusjon. Men siden ingen konkurrenter har klart å måle seg med Sonys støyreduksjon, så måtte det bli Sony selv som tok den til et nytt nivå. Om enn med små marginer. Så hva annet kan vi si enn «løp og kjøp»?