Nest etter støydempende hodetelefoner er helt trådløse hodetelefoner (true wireless) den nye slagmarken i hodetelefonkrigen. Sony har nettopp lansert sitt miniatur-slagskip, WF-1000XM3, som er både støydempende og helt trådløse.
Det er ikke Sonys første trådløse ANC-propper. Vi har tidligere testet WF-1000X, som skuffet på flere punkter. Men nå er det en helt ny konstruksjon, som med et navn som ligner WH-1000XM3 skaper gode forhåpninger.
Dobbelt opp
Den største ulempen ved helt trådløse ørepropper er batteritiden, men Sony har nå doblet brukstiden til seks timer. Det er nok til de aller fleste reiser. Og nesten en transatlantisk flyvning. Etuiet gir i tillegg tre oppladninger, i alt 18 timer ekstra. Og en rask tur i laderen gir 90 minutters avspilling på 10 minutters oppladning.
Hodetelefonene har kanskje nok kapasitet til en flytur til New York, men det blir riktignok som rene støydempere eller til medbrakt underholdning. Som andre helt trådløse ørepropper har Sony WF-1000XM3 nemlig kun Bluetooth-tilkobling – og de aller fleste in-flight-underholdningsystemer krever kablet forbindelse. Til pendling og uforstyrret trening er ikke dette noe problem.
Styringen av WF-1000XM3 er så god som det er mulig å få til på noe så smått. Touchfeltet på proppene styrer stemmestyring og avspilling. Det gjør de også når man rører proppene for å få dem til å sitte bedre.
Her kommer styrings-appen Sony Headphones Connect virkelig til nytte. Man kan i appen stille støyreduksjonen, tilpasse lyden med EQ, sjekke batteriet, samt velge en lang rekke funksjoner.
20 grader av støyfrihet
Den automatiske støyreduksjonen kan tilpasses i hele 20 trinn, fra maksimal isolasjon til omtrent ingen støyreduksjon. Funksjonen Adaptive Sound Control «lytter» konstant til omgivelsene og tilpasser støyreduksjonen til lydnivået. Likt som vi har sett på f.eks. Jabra Elite 85H. Har du flere trådløse Sony-hodetelefoner, kan appen styre dem alle. Men det ene paret må være helt slått av før du kan skifte til et annet.
Helt trådløse hodetelefoner handler ikke «bare» om å pakke all elektronikken inn i et hus på størrelse med et ledd på pekefingeren. De to uavhengige øreproppene skal Bluetooth-pares med mobilen på samme tid, og selv den minste forsinkelse av lyden i en kanal gjør musikkopplevelsen til en psykedelisk tur ned i ekkokammeret. Den delen har Sony heldigvis ingen problemer med!
Det samme gjelder utfall på den trådløse forbindelsen. Under testen opplevde jeg kun noen få, korte avbrytelser av lyden på den ene proppen. Det er helt akseptabelt og ikke til å trekke for. Man kan forøvrig velge mellom å prioritere enten lydkvalitet eller stabil forbindelse i appen. Men forbindelsen var utmerket, også på «kvalitetsinnstillingen,» og lyden var god innstillingen for stabilitet.
Sitter godt fast i øret
Jeg er vanligvis ikke særlig gode venner med in-ear-ørepropper, da mine øreganger har en krumning som de fleste in-ears ikke sitter godt fast i. Men Sony WF-1000XM3 satte seg godt på første forsøk og ble sittende i timevis, mens jeg bevegde meg rundt. Også selv om de er uten «horn» i silikon som ofte brukes til å stabilisere ørepropper. Det følger med sju par tupper, herav tre i memoryskum, så de fleste burde kunne finne noe som passer.
Lydkvaliteten
Bass i ørepropper er ikke lett. En bitteliten driver i et mikroskopisk kabinett er ikke akkurat oppskriften på dyp bass, så spørsmålet er ikke om øreproppene låter tynt, men hvor tynt.
Sony WF-1000XM3 klarer den umulige kunsten ganske godt. De kan ikke ryste nakkevirvelene på samme måte som et godt par over-ears, men bunnen kommer med. Trommer og synth-bass på Zhao Cong og Hans Nielsens «Moon Light On Spring River» gir en god følelse i kraniet.
Dynamikken er også god. Trommenummeret «Batuka» med Madonna er man rett og slett nødt til å spille med på. Og heldigvis maskerer den adaptive støydempingen mine verste feilslag. Også her imponerer bassen på grensen til det subsoniske.
ANC-funksjonen i WF-1000XM3 er blant de minst skadelige for lyden, etter hva jeg har hørt. Selv om den skrus helt opp for støyreduksjon, så beholder musikken sine overtoner, og stemmene høres fortsatt godt. Støyreduksjonen er nesten, men bare nesten like god som i Sonys WH-1000XM3. Noe som er svært bra, gitt at både prisen og plassen til datakraften er krympet.
Konklusjon
Sony har med WF-1000XM3 bevist at true wireless-ørepropper nå har blitt en moden teknologi. Første generasjons barnesykdom i form av kort batteritid og dårlig stabilitet er overvunnet, og man har samtidig klart å få det meste av kvaliteten fra Sonys støyreduksjon ned i de bittesmå kapslene. Også lydmessig er de særdeles vellykkede. Derfor er det vanskelig å forestille seg relevante konkurrenter på markedet. Og det skyldes ikke bare av at Sony stort sett er alene om å tilby ANC i trådløse ørepropper.
