test: Sennheiser HD 660 S

Tre et par Sennheiser HD 650 over hodet på noen, og legg merke til hvordan ansiktsuttrykket forandrer seg. De lyder nemlig så forbasket godt at øynene vil lyse opp og ansiktet åpne seg til et stort smil, og kanskje et lite wow!

Det er derfor ikke så rart at det har tatt Sennheiser 12 år å lage en bedre hodetelefon i 600-serien. Som debuterte for 21 år siden med HD 600, hodetelefonene som satte en ny standard for lydkvalitet i entusiastklassen.

Siden har stort sett alt av hodetelefoner blitt målt og vurdert opp mot de to, særlig 650 som den dag i dag er regnet som en av de fineste åpne hodetelefonene under 5000 kr.

Det er lov å ha forventninger når Sennheiser drister seg til å lansere en arvtager. De har tilsynelatende gått forsiktig frem, for designet er nesten uforandret. De samme ovale øreklokkene har perforerte metallgriller, med logo på 660 S, og konstruksjonen er nesten identisk.

Utenpå.

Den nye HD 660 S har store sko å fylle, så ingeniørene hos Sennheiser har ikke valgt noen radikale endringer. I stedet har de tatt for seg elementet, opphenget, dempingen og spolene som driver den tynne membranen.

Impedansen er halvert til 150 ohm og frekvensresponsen utvidet fra 10 hz til 41 khz sammenlignet med 650 – og øreputene som omslutter øret er er dypere med større åpning.


Referanseklasse

Den utgående modellen er elsket av både audiofile og studioteknikere for sin åpne og ærlige lyd. Sennheiser har vært forsiktige med å endre hvordan 660 S låter, men det sieer seg selv at det nye elementet og tuningen av dempingen, aluminiumsspoler og lavere impedanse, må få følger for hvordan øret oppfatter lyden.

Sennheiser sier ikke mye om de tekniske endringene, så det er vanskelig å vite nøyaktig hvor forbedringene er hentet. Men de hevder bedre impuls respons og bedre oppløsning som følge av de tekniske endringene.

Balansert plugg

Hodetelefonene leveres med avtakbar kabel med en 4,4 mm Pentaconn-plugg, som er tilpasset Sennheisers egne hodetelefonforsterkere med balansert Pentaconn-utgang.

Det finnes foreløpig bare et fåtall hodetelefonforsterkere med Pentaconn-utgang, så jeg testet hodetelefonene på en McIntosch C2600 rørforsterker, og iPhone 8 med og uten en Fostex hodetelefonforsterker.

HD 660 S leveres nemlig med en 3,5 mm minijackovergang, slik at man skal kunne bruke dem nettopp sammen med mobilen, eller en bærbar musikkspiller.

Ny referanse

De første Sennheiserne jeg hørte, var HD414 med de karakteristiske gule skumputene. Siden den gang, har flere modeller klemt mine ører. HD580, 600 og 650 er blant dem, det samme er 700 – og 800-serien, elektrostatene som er gått ut av produksjon, og en hel rekke utgaver som jeg forlengst har glemt.

HD 650 har i mine ører vært de beste til allmenn hifi-bruk. De har litt av 800-seriens ekstreme åpenhet, bare med litt mykere fokus, og langt bedre bassgjengivelse enn 700.

De nye HD 660 S tar det opp et par hakk, med bedre fokus, strammere bass og enda mer gjennomsiktighet. De er kanskje mindre tilgivende, enda mer ærlige og mer avslørende enn 650. Personlig foretrekker jeg den forbedrede åpenheten til HD 660 S, selv om jeg ennå liker klangen fra et par HD 650 godt.

Den nye utgaven åpner opp lydbildet litt mer på Radka Toneffs Fairytales, og slipper gjennom mer av klaverklangen, etter min oppfatning. På klassisk musikk er strykere bedre fokusert, uten at det noengang blir skarpt eller spisst.

Med Tidal Masters-filer fra en MacBook, koblet rett i en T+A DAC8 DSD digitalkonverter, åpner lydbildet seg ytterligere. Bassen blir bedre definert, men den er ikke like dyp og dynamisk som fra Beyerdynamic DT 1770 Pro. Men den henter frem flere klanger enn feks Philips Fidelio X2HR, dog ikke i samme grad som et par Stax ER-L700 gjør.

Et par minuser

Den silkemyke klangen og den sjenerøse åpenheten betaler seg særlig på akustisk musikk. De er ikke like godt egnet til tungmetall og elektronika, og drar man opp volumet, dukker en svak, grovkornet forvrengning opp.

Sennheiser har bommet på kabelkonfeksjonen. Hodetelefonene leveres med en lang kabel med 6,3 mm plugg, og en overgang til 3,5 mm. Overgangen burde vært erstattet med en kortere kabel med 3,5mm jack, for ingen vil dra på flere meter ledning når de brukes sammen med en mobil.

Konklusjon

Sennheiser HD 660 S er en verdig arvtaker til de legendariske HD 650. I mine ører er de en forbedring, fordi lydbildet er åpnere og bedre fokusert. Bassen er også bedre definert, og de slipper gjennom flere detaljer. Dette er kanskje ikke de mest hardtslående hodetelefonene på markedet, men definitivt blant de mest raffinerte og lyttevennlige, åpne hodetelefonene. Litt bedre dypbass er egentlig det eneste jeg savner.