: RHA T20

Med unike løsninger som skal gi lytteren muligheten til selv å bestemme klangbalansen, og et ganske spesielt lydelement, er stålproppene til skotske RHA noe av det bedre vi har hørt av ørepropper.

For tro ikke at alle ørepropper lyder likt. De billigste er kanskje bedre enn de som fulgte med mobilen, men det er et stort sprang fra 500 til 2.000 kr i både lyd- og byggekvalitet. Slik står RHAs foreløpige toppmodell T20, nesten i en særstilling. De er støpt i rustfritt stål, bruker to spoler til å drive elementet inni de små proppene, og leveres med tre akustiske filtre som endrer klangbalansen etter smak.

RHA T20 er slett ikke uten konkurranse. For noen hundrelapper mindre kan du få Shures fremragende SE315 som har en utpreget fyldig klang med litt mer avslappet diskant, eller til noen hundrelapper mer: SE425 for de som liker et mer balansert og analytisk lydbilde.

Som vanlig for RHAs dyrere ørepropper, bruker også disse håndlagede elementer i stålproppene. De kaller det DualCoil her, fordi elementet skiller seg fra konvensjonelle elementer, ved at membranen drives av en dobbelspole. Det vil si at spolen som sammen med en hul – smultringformet – magnet danner den elektriske motoren som driver membranen, og skaper lyd, fungerer som et passivt delefilter. Fordi den ytterste spolen driver mellomtone og diskant, mens den innerste driver de laveste frekvensene.

Akustiske filtre

Ikke nok med det. Proppene leveres med tre par akustiske filtre som skrus i åpningen på proppene. De leveres med de mest nøytrale filtrene påskrudd, og i esken ligger et par for de som liker en liten nivåheving i diskanten, og et par for de som foretrekker å løfte bassen. Litt. For det er ikke veldig store forskjeller her når man bytter filtre. Fra nøytral til bassfiltre, og tilbake igjen, merker man at trommer har mer vekt, og mange vil kanskje foretrekke nettopp disse, fordi de gir noe fyldigere lyd. Men det er ikke som å skru på en bass- eller equalizer, til det er forskjellene for små, men ikke betydningsløse.

Blant de til sammen 10 silikon- og skumproppene som kan settes på, er det ikke vanskelig å finne et par som er komfortable å ha i øret. Formbare skumpropper foretrekkes av mange som ønsker best mulig isolasjon, som også gir bedre demping.

 

Solid kvalitet

Designet og kvaliteten er typisk for RHA, med upåklagelig detaljarbeid, men kabelen er ikke avtakbar. Den er derimot utstyrt med oppstivning de siste centimeterne inn mot proppene, slik at man kan bøye kablene over øret og forme dem for bedre komfort.

Når man finner silikonproppene som sitter best, og får dem langt nok inn i ørene til at bassen ikke blir for tynn, kan man fort oppfatte T20-proppene som slanke i lyden. Det korrekte er nærmere nøytralt enn slankt, og siden mange foretrekker litt løft i bassen, er det bare å ta tiden til hjelp.

For DualCoil elementene trenger flere timer med innspiling før klangbalansen blir bedre og fyldigere. Da forsvinner også hardheten i diskanten som er der til å begynne med, og bassen løsner gradvis med spilletiden. I mellomtiden kan man benytte bassfiltrene, som jo egentlig ikke er et filter i ordets rette forstand, men slipper gjennom mer bass, uten at den demper diskanten.

Lyden

RHA-proppene er ikke så tungdrevne at de ikke fungerer på mobilens hodetelefonutgang, men de fortjener bedre. En separat bærbar hodetelefonforsterker fra for eksempel Fiio eller Fostex, fungerer bedre, og da får man utnyttet potensialet i øreproppene bedre.

Som nevnt lyder de slankere og hardere i begynnelsen, men det blir bedre med tiden og da er lydbildet bedre balansert og glattere uten hardhet eller unoter verdt å nevne. Bassen er stram uansett, men blir varmere og fyldigere med tiden. Da er også mellomtonen mer polert med mindre sch-lyder der man helst skal høre klare s-lyder – eksempelvis på kvinnevokal – og detaljer og nyanser kommer tydeligere frem.

Da hører man også instrumentklangen mye bedre. Vibrafonen på Steps Aheads Skyward Bound, får mer bunnklang og etterklangen er tydeligere. Trommene og bassen på Band of Golds No Way Around, er både kraftfullt og stramt gjengitt. Bassen lyder bedre nyansert enn på tilsvarende propper fra Sennheiser og Shure, og i den andre enden er diskanten hørbart luftigere og mer distinkt.

Noe man hører godt blant annet på overtyren til Figaros Bryllup, hvor strykerne svever vektløst på myke bomullskyer, og hørbare nyanser i lydbildet, gjør det mulig å høre klaffene på treblåserne. Dynamikken er på nivå med det beste jeg har testet, med unntak for Shure SE846 og UE In-Ear Reference, men de ligger i en helt annen klasse.

Prøv Judith Hills As Trains Go By på dine egne ørepropper. Albumkuttet kan lyde rotete og anmassende på dårligere hodetelefoner og propper, men her kan du spille ganske høyt og likevel har RHA-proppene stålkontroll på dynamikken uansett frekvens. Et bytte til Radka Toneff og Steve Dobrogosz album Fairytales, forsterker inntrykket av et par velbalanserte, åpne og dynamiske ørepropper med stor klangrikdom. Hør på klaverklangens dybde og varmen i vokalen, og legg merke til hvor mye av støyen og smådetaljer man oppfatter i lydbildet.

Hvis man er villig til å legge litt ekstra i et par bedre ørepropper, er RHA T20 et ypperlig valg. At man kan tilpasse lyden etter egen smak er en praktisk bonus, og liker man glassklar lyd med stram dynamisk kontroll, er de solide stålproppene noe av det beste vi kan anbefale under 3000 kr.