test: RHA CL2

Når det kommer til hodetelefoner har såkalt planmagnetiske høyttalerelementer begynt å få godt fotfeste i den dyrere enden. Elementene er nesten vektløse ark i mikrometertykkelse, som henger i løse luften mellom to magnetfelt. Det er dyrt, men gir et glitrende utgangspunkt for vellydene øremassasje.

På CES i 2017 lanserte Audeze verdens første – meg bekjent – planmagnetiske ørepropp, iSINE 20. Jeg fikk høre dem, og ble imponert over hvor lett og luftig musikken låt, veldig uvant fra et par ørepropper. Som var av den åpne sorten, noe jeg aldri hadde hørt før. Normalt trenger planmagneter ganske stor flate for å skyve nok luft, spesielt i bassen. Derfor er Audeze sine ørepropper litt merkelig formet, med et stort, flatt skall som huser elementet, som igjen ledes gjennom en trakt inn til selve øreproppen og videre inn i øret. Det ser rart ut, men det funker.

RHA er med CL2 derimot først i verden med et par planmagnetiske ørepropper, hvor hele elementet har fått plass inne i et hus som ikke er større enn hos øreproppmodeller flest. Imponerende, og jeg lurer på hvordan de får til bassen med et 10 millimeters element, som bare er 16 mikrometer tykt. CL2 er for øvrig lukkede, som ørepropper pleier å være.

CL2 gir et solid kvalitetsinntrykk, med en robust, glatt og nydelig svart keramikkutførelse.

Utstyr

Det mangler slettes ikke på utstyrsfronten. I esken – som er elegant utformet som en stor og dyr lommebok – finner du en kobberkabel med standard 3,5 mm plugg, i tillegg til en sølvbelagt balansert kabel med 2,5 mm plugg. Men det stopper ikke der, for i tillegg finnes en nakkebøylekabel med innebygd Bluetooth-mottaker (aptX, AAC), som gjør CL2 trådløse. Denne er gummiert og litt tung, som gjør at den ligger perfekt over skuldrene til stasjonært hverdagsbruk eller til en spasertur, men dette er ikke noe man løper med. Alle kablene har stive, bøybare strømper i enden, som kan bøyes perfekt rundt ørene. Proppene bruker ganske universelle kabelfester (MMCX), som gjør at man lett kan handle tredjepartskabler etter eget forgodtbefinnende.

Det følger med et imponerende utvalg ørepropper i ulike størrelser. Åtte par silikonpropper, hvorav to har doble flenser, og dessuten tre par i Comply minneskum. Sistnevnte er alle i størrelsen M. Som viste seg å være de som passet undertegnede best.

Passform

Det er ikke alltid like lett å få proppene til å passe inn i øret. Det er større omkrets enn vanlig på selve elementene, som gjør at proppene komprimeres mindre når man dytter dem inn i øret. Ørebøylene dreier også lett rund elementhusets akse, som gjør at de lett vipper ned langs øret når man prøver å tilpasse proppene. Men når de først sitter, så er de meget behagelig å ha på seg.

Den trådløse nakkebøylen ligger meget behagelig over skuldrene, faktisk synes jeg den ekstra vekten er behagelig. Og napper man ut proppene henger de elegant nedover brystet, godt forankret av nakkebøylen.

Lydkvalitet

Planmagnetiske elementer låter fantastisk på sitt beste. HiFiMAN HE-400i knuste konkurransen i en gruppetest av dyrere hodetelefoner, og MrSpeakers Æon Flow Closed er kanskje de mest luftige, lukkede hodetelefonene undertegnede har hørt. Audeze LCD-2C er også glimrende.

Forventningene til CL2 før jeg prøver dem, er at de låter luftig og vektløst, med en anelse slank bass. Det er ikke det som venter meg.

Med kabel rett inn i mobilen (Motorola G6 Plus) er lyden meget krisp, kantslaget på skarptromme er noe av det mest snertne jeg har hørt fra noen ørepropper. Trommer generelt har et vanvittig attakk. Og bassen virker balansert og god, når man hører kontrabass og orgel.

CL2 har definitivt noen kvaliteter over seg. Dessverre overskygges de av en brutal forsterkning i det såkalte presensområdet (2-5 kHz). En liten aksent i dette området får stemmer og strengeinstrumenter til å låte krispt, tydelig og tilstedeværende. Dra på for mye, og det blir i stedet skjærende greier. Det er ikke uten grunn at røykvarsleren piper med en frekvens på 3 kHz! Dette er nemlig det mest hørbare og skjærende frekvensområdet for friske ører. I tilfellet CL2 er dette frekvensområdet så kraftig forsterket, at det tar fokus bort fra alt annet.

Skarp lyd

Den trådløse kabelen gir samme type lyd. Den er dessuten ikke helt kraftig nok til å få ut det dynamiske overskuddet, etter min mening

Spilt gjennom RHAs bærbare forsterker/DAC Dacamp L1 blir det derimot bedre kontroll over musikken, man får bedre overskudd og dynamikk. Og kraftigere, høyere lyd. CL2 er nemlig ikke veldig lettdrevne, med en følsomhet på bare 89 dB med en milliwatt forsterkerkraft.

Men selve klangkarakteren i CL2 består. Musikken har en metallisk og skjærende klang. Et lite kammerorkester funker greit, med en krisp lyd i celloer og fioliner. Men større orkestre med messingblåsere blir for mye for min del.

Popmusikk funker ikke spesielt godt, da bassen blir for slank, stemmene gnager i øret, og det er heller ikke nok informasjon opp i det luftigste overtoneområdet til å gi lydbildet luft og størrelse.

Konkurransen i denne prisklassen er hard, og CL2 klarer ikke å måle seg mot Sennheiser IE 800 S, Beyerdynamic Xelento Remote eller Shure SE846.

Konklusjon

RHA CL2 ser fantastisk ut, med en finish av det sjeldne. Og vi hadde høye forventninger til verdens første trådløse planmagnetiske ørepropper.

Det er kvaliteter her, som en jevn og responderende bass, og et generelt bra attakk over musikken. Men fordelene som planmagnetelementer normalt har, deriblant en fantastisk luft og åpenhet, overskygges av en altfor kraftig forsterkning i det skarpeste frekvensområdet. Musikken låter rett og slett for skarpt og skjærende. Både trådløst og med kabel.

Vi ville gjerne anbefale disse. Men vi kan ikke med god samvittighet gjøre det.