: PSB M4U1

Man kan bli ganske mett av alle artistene som skal ha sitt eget hodetelefonmerke. Med noen unntak er det meste vi har testet fra den kanten, en endeløs strøm av middelmådige produkter. Men de selger som hakka møkk, og man ser dem på utallige hoder i gatebildet.

Paul Barton er så langt fra en juggelbeslått artist som man kan komme. Mannen er utdannet fiolinist og kan litt mer om høyttalere enn de fleste. Han står bak hodetelefonene M4U 2 med støydemping, som vi testet i 2012, og disse, som er samme modell. Bare uten støydemping.

PSB M4U 1 heter de, og logoen er satt sammen av navnene til Paul og kona. Nesten som en artistsignatur, men Barton er mer opptatt av teknikk enn image, og M4U1 ser heller ikke ut som et fashion statement.

Hodetelefonene som har lukkede øreklokker med 40 mm elementer i, finnes i sort, rødt, hvitt og grått, og er relativt store til bærbare hodetelefoner å være. En bæreveske, flyadapter med to minijackplugger, og kabel med mikrofon og fjernkontroll av mobilen, følger med.

Varm og åpen klang
Forrige gang jeg testet PSBs hodetelefoner, fant jeg ut at de lød aller best i aktiv modus, uten støydempingen aktivert. I passiv modus uten noe elektronikk innkoblet, manglet de dynamikk og spenst, men balansen i lydbildet var fremragende. Det samme var basskvaliteten. Og det er ikke uventet svært bra også på M4U 1.

Mendelssohns strykerkonserter lød nydelig med klangrik og varm fyldig mellomtone. Ikke på et eneste tidspunkt følte jeg at noe lød påtrengende. Tonene fra solofiolin i andante-satsen fikk en praktfull, dyp og luftig klang som jeg ofte opplever at hodetelefoner er for flinke til å maskere.

Personlig foretrekker jeg enda luftigere diskant, men da koster det som regel mer enn et par tusenlapper. Sennheiser Momentum har bedre definert diskant, men mangler den samme bassdynamikken som disse har. Noe jeg merket på Whiskeytowns Ballad of Carol Lynn, hvor skarptrommen og stortrommen var mer markert i PSB-hodetelefonene. Bassen i åpningen på Nick Caves Stagger Lee, gikk så dypt og var så massiv at det vibrerte i ørebrusken. Morphines Come Over ble en herlig fet opplevelse, og det eneste jeg savnet var enda mer lydtrykk. En hodetelefonforsterker vil utvilsomt gjøre susen, for eksempel en Fiio E17 som også har DAC innebygget.

Uspennende, men vellydende
Man legger knapt merke til PSB M4U 1, så diskrete er de. Selv den røde er akkurat så dempet i fargen at den ikke skriker moteslave, men det alle de med artistklaffer på hodet ikke vet, er at du får mye bedre lydkvalitet fra et par PSB M4U1. I hvert fall hvis man liker naturlig balansert lyd, med varm og fyldig klang, og så litt kick ass dynamikk. Da blir det ikke mye bedre enn dette, til prisen.