TEST: PSB M4U 8 mkII

PSB er nok ikke like kjent for alle, men den kanadiske produsenten feirer faktisk 50 år med høyttalerproduksjon i år. Fremdeles er grunnleggeren Paul Barton involvert i selskapet, og driver først og fremst med akustisk design. For øvrig utdannet fiolinist, og kan en hel del om akustikk og høyttalerdesign.

Vi lurte veldig lenge på hvorfor ikke høyttalerprodusenter lagde hodetelefoner, det virket jo så åpenbart. Men sannheten er at de to prinsippene var separert i alle år, helt til PSB introduserte M4U 1 og M4U 2 i 2011. På den tiden hadde alle seriøse hodetelefoner kabel, og disse var ingen unntak. Forskjellen mellom dem var at toer’n var med støydemping, mens ener’n var uten. Som vi begge mente var oppsiktsvekkende bra gode, med fremragende balanse mellom dynamikk og oppløsning.

M4U 8, som kom i 2018, var PSBs første trådløse hodetelefonmodell. Den fikk vi dessverre ikke testet, men den gjengse oppfatningen i markedet var at hodetelefonene hadde punchy og behagelig lyd, men middelmådig støydemping.

Forbedret

Med M4U 8 mkII har man tatt kritikken, og blant annet videreutviklet støykanselleringen. Denne er nå mer avansert, av heldigital type, for mer effektiv undertrykking av støy utenfra. Ved å trykke inn lydnivåspaken på høyre øreklokke, gjøres det motsatte, nemlig å slippe omgivelsene inn i stedet for å holde dem ute. Det kalles transparency mode, og da går også lydnivået på musikken ned. Dermed kan du høre hva noen sier til deg, uten å måtte ta av hodetelefonene.

Den nye modellen har også fått en app, hvor man blant annet kan gjennomgå en hørselstest fra Audiodo, for å optimalisere frekvensresponsen til brukerens individuelle ører. Den kalibrerer da separat for venstre og høyre øre.

Gammel men funksjonell design

Øreklokkene bærer preg av at designen har noen år på baken. Litt klumpete og industrielle. Men det er funksjonelt, om du foretrekker reelle knapper og brytere fremfor sveiping og tæpping. Jeg liker spesielt godt at støykanselleringen sitter på en egen bryter. Putene gir også meget god mekanisk støydemping, og sitter behagelig på ørene. For brukere med briller kan de nok derimot klemme litt hardt.

Støykanselleringen er god, og undertrykker effektivt støy i det daglige. Man er ikke på høyde med Sony eller Bose, men det gjør definitivt jobben både på kontoret, i kollektivtrafikk – og jeg vil gjette på at det også gjelder fly, selv om jeg ikke har fått testet dette.

Digital støy

Bluetooth-tilkoblingen oppleves stabil, og i vårt kontorlokale kunne jeg runde noen hjørnevegger og likevel bevege meg ca 20 meter unna mobilen. Problemet er at hodetelefonene produserer svak forvrengning i form av veldig svake pipesignaler, som en slags R2D2-robot som ligger og lager lyder i det fjerne.

Det er veldig lavt, men det er hørbart, spesielt om man har støydempingen av og ikke spiller musikk. Med støydempingen maskeres lydene riktignok nesten helt av det svake bruset fra de innebygde mikrofonene (ja, alle hodetelefoner med støydemping har slik susing i mer eller mindre grad).

Støyen lå der, uansett Bluetooth eller tilkoblet PC med USB-kabel. Det kan de nemlig også, og godtar inntil 16-bit / 48 kHz. Men altså med samme type støy som med Bluetooth. Et problem med den interne strømforsyningen?

Hørselstesten lider

Akkurat dette går dessverre også utover hørselstesten. For når sinustonen som spilles blir så lav at den egentlig ikke skal høres, så hører du likevel variabel harmonisk forvrengning for hver gang tonen spilles. Du vet dermed at den er der, selv om du egentlig ikke hører den. Eller ville du hørt den, om det ikke var for den hørbare forvrengningen?

Man kunne nok hørt enkelte svake toner mye tydeligere, om de ikke var begravet i støygulvet. Man havner i tvil, og jeg endte opp med en ganske ulik kurve på hvert øre, hver gang jeg gjennomførte testen, men slettes ikke lik hver gang. Jeg stiller dermed store spørsmålstegn ved denne testen.

Data kopieres fra hodetelefoner til mobil

En ting jeg likevel vil dra frem som positivt, er at resultatet av høretesten kan kopieres fra hodetelefonene over på appen på en ikke hittil tilkoblet mobiltelefon. Dermed var det for min del enkelt å teste forskjellen i lyd mellom iPhone og en Android-enhet med aptX.

Selv om den har forbedringspotensial i dette tilfellet, er en slik hørselstest en god idé. Blant annet fungerte det ypperlig med Beyerdynamic Lagoon ANC, og hvem kan glemme de unike Nuraphone – som automatisk måler høresystemets frekvensrespons? Men når man belager seg på toner hvor brukeren manuelt må bekrefte om de høres eller ikke, så kan det ikke blande seg inn forstyrrende signaler, da blir hele testen upålitelig.

Ellers god lyd

Legger man hørselstesten til side, så synes jeg M4U 8 mkII låter bra. Spesielt den dype, saftige og slagkraftige bassen – som virkelig kan det å massere ørene når man spiller høyt.

I tillegg er mellomtonen stor og varm, med en deilig klang i større strykere som celloer. Og popmusikk er underholdende, bare hør på Stay av Kid LAROI og Justin Bieber. Jada, komprimert og ganske flat produksjon, men bassen får bra fylde, og det låter ikke skarpt når man drar på. Den vokalbaserte Flowers av Lauren Spencer-Smith låter også fint, med stemmen til Lauren og pianoet som fyller ut i mellomtonen.

Sibilanter

I det øverste frekvensområdet er det litt mer blandet. For det første er det krispt og distinkt, men samtidig er det litt «glassaktig». Mer med AAC på iPhone, enn aptX på Android, som i dette tilfellet var Samsung Galaxy S21 FE. Hi-hat låter litt krast, og s-er og kj-lyder låter ofte sibilant og spisst. Dette er tydeligere på produksjoner hvor det allerede er mye energi i midtre diskantområde, som pop-produksjoner med hard bruk av kompressor. Som med Jack Harlows populære raplåt First Class. Fengende rap, som dessverre låter for skarpt.

Derimot slår hodetelefonene ut i full blomst med Malia J’s dystre Nirvana-cover Smells Like Teen Spirit, med piano og hennes nakne vokal som bærebjelke gjennom låta. Når så paukene kommer inn på slutten av låta, slår hodetelefonene virkelig bra fra seg i bassen.

PSB M4U 8 mkII: Konklusjon

PSB M4U 8 mkII vinner ingen navnekonkurranse, men om du er glad i en god og fyldig bass og rytmiske evner, så kan det hende dette er de du har lett etter.

Ikke minst dersom du har en ujevn hørsel, kanskje også mellom venstre og høyre øre. For her kan du ta en hørselstest i appen, og hodetelefonene justerer seg deretter. I teorien. Vi ble dessverre forvirret av støy som la seg sammen med det spilte signalet, slik at når signalet var for lavt til at man kunne høre det, ble det likevel avslørt av hørbar forvrengning. Vi ble derfor ganske forvirret av hele testen, og fikk ikke noe spesielt godt resultat.

Heldigvis låter hodetelefonene stort sett bra alene. Sibilanter er i overkant skarpe på enkelte produksjoner, men veldig mye musikk låter ganske så bra.

Vi lander totalt sett likevel på en middels karakter, som lett hadde blitt justert opp om det ikke var for noen små men viktige skavanker.