: Philips Fidelio X2HR

De fleste av hodetelefonene vi tester, er av den lukkede typen. Helt enkelt fordi det er flest av dem. Lukkede hodetelefoner byr nemlig på flere fordeler. For det første slipper man å bli forstyrret av – eller forstyrre – omgivelsene. For det andre er det lettere å oppnå en dyp og kraftig bassgjengivelse i lukkede kapsler. Ulempen kan i noen tilfeller være litt boksaktig eller innelukket lyd.

Fidelio X2HR stikker seg ut fra flertallet ved å være åpne. Et metallgitter på siden av de meget store ørekoppene gir fri utlufting til driveren.

Ut over størrelsen, som normalt bare ses på DJ-modeller, er Fidelio X2HR iøynefallende avdempet i designen, som er sort med sorte dekorasjonsdetaljer. Øreklokkene er i plast, har metallbøyler, hodebøylen er i plast og øreputene i fløyel. Alt, med unntak av de mørkgrå blanke gitrene, er matt sort.

Alt dette er for øvrig velkjent for trofaste lesere av Lyd & Bilde, da Fidelio X2HR til forveksling ligner forgjengerne Fidelio X1 og Fidelio X2.

High Resolution

Bokstavene “HR” i modellnavnet står for High Resolution, og hodetelefonene har fått den gylne “Hi-Res Audio”-logoen på esken, som signaliserer at produktet støtter høyoppløst lyd. På digitale produkter er adgangskravet til Hi-Res Audio 24 bit/96 kHz. På analoge lydgjengivere som høyttalere og hodetelefoner, er normen litt mer elastisk, men Fidelio X2HR er oppgitt til å ha et frekvensområde fra 5 Hz til 50 kHz. Altså langt utenfor menneskeørets evner. Ved siden av å være til glede for flaggermusene skal det utstrakte frekvensområdet være med på å garantere en ren reproduksjon i selve det hørbare området.

Til hjemmebruk

Kabelen på Fidelio X2HR er stoffkledd og tre meter lang. En 3,5 mm minijack gjør det mulig å bruke hodetelefonene med smartmobil, men det er heldigvis også en forgylt 6,3 mm jack-adapter til bruk sammen med hjemmeforsterkeren. For det er i hjemmet Fidelio X2HR trives best. Den er for så vidt lett nok å drive for de fleste smartmobiler, men de åpne øreklokkene skjermer ikke for støy fra omgivelsene, og den stoffkledde konstruksjonen virker for sart til norske værforhold.

Lyden av Fidelio X2HR

Etter testen av de to forgjengerne, som begge fikk toppkarakter, var forventningene til X2HR høye. Og jeg kan begynne med å konstatere at de ble innfridd.

Åpne hodetelefoner har ofte problemer med bassen, da driverne ikke har noe kammer å arbeide i. Det problemet har X2HR overhodet ikke. Bassen er like kraftig som på de fleste lukkede hodetelefoner. Men ikke på samme måte. Skal man sammenligne med høyttalere, ligner bassgjengivelsen mer den man hører på elektrostater og dipolhøyttalere, fremfor lyden av tradisjonelle kabinetthøyttalere. Bassen er knusktørr, og uten antydninger til resonans og kasselyd. Det kan virke litt merkelig på elektroniske beats, hvor man er vant til drønnet fra dypet, men det kler akustiske instrumenter, og ikke minst sang. Det er lett å skille de dype mannsstemmene fra orgelpipene på Philip Glass’ Koyaanisquatsi.

Med en så utstrakt frekvensgang er det ikke mangel på fine detaljer. Hi-hat og cymbaler klinger så sprøtt som de skal. Men Fidelio X2HR er ikke beregnet til monitorbruk. Helhetsinntrykket er mer behagelig og varmt, enn kjølig analyserende. Vi har her et par hodetelefoner som er skapt til hyggestunder, hvor man slapper av med sin yndlingsmusikk i godstolen.

For sangelskere

Der hvor Fidelio X2HR virkelig utmerker seg, er imidlertid i mellomtonen. Det er sjeldent å høre en så ren og ufarget gjengivelse av sangstemmer til denne prisen. Her kommer den åpne konstruksjonen til sin rett, med en frigjort og luftig gjengivelse, hvor man kan fortape seg i detaljer i sangen. Fra en spinkel, gråtkvalt Sinead O’Connor i Scarlet Ribbons til en knusktørr og kynisk Lin-Manuel Miranda i Right Hand Man fra Hamilton, hvor sangstemmene er kontraster mot tunge bassdrønn. Uten at det faller fra hverandre.

Det er vanskelig å finne umiddelbare konkurrenter til Fidelio X2HR. Denon AHD-7200 er enda lekrere i utførelsen, og er også beregnet til hyggestunder. Men den lukkede konstruksjonen gir en helt annen lyd. Faktisk blir den sin egen verste fiende, da forgjengeren Fidelio X2 har mange av de samme egenskapene, men til en nedsatt pris. Hvor man imidlertid må nøye seg med et frekvensområde som går til 40 kHz.

Konklusjon

Hvis du leter etter et par virkelig gode hodetelefoner til musikknytelse i godstolen hjemme, bør Philips Fidelio X2HR være høyt på sjekklisten. De er blant de mest behagelige jeg kan huske å ha hatt på. Og lyttingen er ren avslapping. Du kan nok finne bedre monitoregenskaper – men det koster – og spesielt dyrkere av akustisk musikk og korsang vil elske den åpne, frigjorte lyden. De kan godt brukes sammen med mobilen, men størrelsen og fraværet av mikrofon og fjernkontroll gjør det irrelevant. Som det står på pakken: “Over-ear indoor headphones”