Det finnes mange trådløse ørepropper med aktiv støyredusering (ANC) på markedet, så man må virkelig skille seg ut for å bli lagt merke til. Personlig regner jeg iskaldt med at lyden på en ørepropp til 1000 kroner skal være helt akseptabel – noe som den ofte er. Det produsenten kan få ekstrapoeng for, er emballasjen, materialvalg, komfort, brukervennlighet og små detaljer som får frem smilet på leppene. Det liker jeg virkelig. Når noen har tenkt! I blant hender det naturligvis at å tenke ikke blir så himla bra, og man må gjøre endringer og få det riktig.
Etter å ha lest min kjære kollegas nedsabling av Nothings 42 minutter lange presentasjons- og unboksing-video må jeg bare erkjenne at jeg var sykt nysgjerrig på å få teste disse omtalte Ear (1). Og nei, jeg har faktisk ikke sett på videoen! Jeg vil «unbokse» helt på egen hånd.
It´s all about the details
Ja, det stemmer at selve ladeetuiet er gjennomsiktig. Og det stemmer også at selve foten er av transparent plast, men da «føttene» ikke er der for syns skyld, men faktisk inneholder elektronikk, er det selvfølgelig ikke gjennomsiktig. Om det finnes noen direkte kul-faktor i det gjennomsiktige, er det opp til hver og en å bestemme, men det gjør definitivt at de stikker seg frem.
Etter å ha testet et antall hodetelefoner med mer eller mindre klumpete etui, som for eksempel Sudio T2, innser jeg fordelen med et fint flatt etui – det får man nemlig ned i lommen uten at det ser merkelig ut! Og det får også plass i en partyveske sammen med leppestift og mobil – hvis restriksjoner, korona-pass og annet tillater at man kan gå ut og slå seg løs.
Alle har vi våre utfordringer, og en av mine pleier å være at jeg liksom ikke lykkes med å få riktig ørepropp riktig i øret, eller å få proppene på plass igjen i etuiet. Ja, du kan riste på hodet – du har sikkert også noe som du ikke er verdensmester på …
Å få riktig ørepropp i riktig øre funker supert med Ear (1), trolig på grunn av utformingen med foten. Eller så har jeg helt plutselig blitt smartere … Det må vi nok trolig vente med å se til neste test.
Så er det faktisk noen som har tenkt litt ekstra og satt en rød markering på den høyre øreproppen og en i etuiet der den skal lade. Halleluja!
Det gjør ikke lyden bedre – men det er kremen på kaken, liksom.
Lyden og brukervennligheten på Nothing Ear (1)
Til forskjell fra nylig testede Sudio T2 har Ear (1) en tilhørende app. Den er svært enkel, oversiktlig og brukervennlig, men har ikke i nærheten av så mange innstillings- og tilpasningsmuligheter som for eksempel Jaybird Vista 2 (som sant nok er dyrere).
ANC på/av eller transparent finnes. Du kan også velge om støyreduseringen skal være light eller maximum. Den aktive støyreduseringen er dessverre ikke noe som får meg til å juble, men jeg foretrekker å ha den på fordi selve lydbildet blir bedre. Men som støyreduserende i støyende miljøer … nåja … det finnes bedre. Under Equalizer har du fire ulike valg: Balanced, More Treble, More Bass og Voice, hvor den første og andre er de modusene jeg personlig foretrekker sammen med maksimal støyredusering (til tross for at det virkelig minsker batteritiden). More Bass gir ekstra tyngde til instrumentene, men begrenser samtidig luftigheten som får helhetsopplevelsen til å bli litt innestengt sammenlignet med begge de første alternativene. Som lydboksnerd tenkte jeg at Voice kunne være et alternativ (låt rart når jeg lyttet på musikk), men det fikk bare oppleserens stemme til å låte veldig, veldig merkelig.
Det med geststyring ved å røre på øreproppene er en sak for seg. Oftest krever det en viss tilvenning, og det gjelder også her. I appen kan du stille inn hvilken gest som skal gjøre hva, så velg det som passer best for deg. Et ekstra pluss i margen for at det er mulig å røre ved øreproppen når den sitter i øret, uten at det resulterer i bytte av låt eller at de slås av helt plutselig.
Ingen av mine største kritikere har klaget det minste på lydkvaliteten når jeg har valgt å bruke proppene under samtale. Stemmen høres klart og tydelig så lenge du befinner deg i rolige miljøer. Er det mye liv og røre eller vind, blir det vanskeligere – men det føles litt som øreproppenes forbannelse. Det blir aldri helt karakteren fremragende.
Komfort
Du som har lest litt av det jeg har skrevet tidligere, vet at jeg ikke er superfan av in-ear-propper. Jeg får lett vondt i ørene. Men de myke følsomme øreputene (som kommer i tre ulike størrelser) passer meg perfekt, og faktum er at Nothing Ear (1) sitter som et skudd! Dette ble testet under matlaging en fredagskveld, hvor proppenes virkelig engasjerende lydbilde lokket til skikkelig dans på kjøkkenet.
Konklusjon
Selv om dette var en omtalt hodetelefon før den ble sluppet, må man huske at prisen ligger rett under 1300 kroner, og at man dermed ikke kan forvente seg underverker. Det er liksom ikke rettferdig. Støyreduseringen trenger det dessverre å jobbes en runde til med, og er ikke mye å rope hurra for i støyende miljøer. Er denne detaljen avgjørende, bruker du pengene på en annen hodetelefon. Men med det sagt, anser jeg så absolutt at Nothing Ear (1) er en bra, gedigen ørepropp med engasjerende lyd, som ikke vil skuffe noen så lenge man har rimelige forventninger til prisklassen.
