TEST: Mark Levinson No.5909

No.5909 er navnet på Mark Levinsons første hodetelefoner noensinne. Som en del av Harman Luxury Audio har de satt navnet på det som vel må være markedets mest kostbare støykansellerende hodetelefoner. Og, som hi-fi-kjennere vet, er Mark Levinson et merkenavn som både pirrer, og ikke minst forplikter.

13000 kroner kan synes vanvittig for et par trådløse hodetelefoner. Men det er ingenting i forhold til hva du må ut med for selv den rimeligste ML-forsterkeren. Den integrerte No.5802 med kun digitale innganger koster nemlig 106.000 kroner, og derfra går det bare oppover!

Kostbar innmat

Foruten at No.5909 både ser og føles meget eksklusive ut, har man brukt kostbare komponenter for å oppnå best mulig lyd. For eksempel er aluminiummembranene belagt med superstivt beryllium – for å både skyve oppbrytningsfrekvensen mye høyere opp enn frekvensområdet som skal gjengis, og dessuten redusere vekten så driveren responderer lynraskt med musikksignalet. Den akustiske responsen på konstruksjonen hevdes å være helt opp til 40 kHz – dobbelt så høyt som mennesket kan høre.

For best mulig lyd over trådløs Bluetooth trenger man en god lydkodek, slik at musikksignalet komprimeres effektivt, men uten å miste dyrebar musikalsk informasjon. Valget har falt på aptX Adaptive, som går helt opp til 24-bit / 48 kHz, men som kan justere seg ned om klokkene er for langt unna mobilen for et godt nok signal. Det er derimot ikke lossless. I tillegg støttes LDAC-kodeken, som er enda tettere på å være tapsfritt, og som dessuten støtter opptil 96 kHz oppløsning. Men heller ikke dette er tapsfritt, og jeg kunne gjerne ønsket støtte for aptX Lossless.

Harman-kurven

Harman har utviklet en egen frekvenskurve for hodetelefoner. Harman-kurven er velkjent i bransjen, og en som mange hodetelefonprodusenter forsøker å følge. Denne er slettes ikke frekvenslineær, men forsøker i stedet å etterligne frekvensresponsen fra et par lineære høyttalere som spiller i et rom. Ved å ta rommets påvirkning med i regnestykket, vil hodetelefonene i større grad oppfattes som frekvenslineære, enn om de faktisk var det. Og skulle du lure, så forsøker også Mark Levinson å best mulig følge denne kurven.

Tre nivåer støykansellering

Støy dempes i tre ulike moduser: Lav, høy eller adaptiv. Sistnevnte forsøker best mulig å tilpasse seg situasjonen du er i. Jeg må innrømme jeg selv alltid har på høy, eller ingen i det hele tatt. Men også Awareness-modus, som i stedet slipper omgivelseslyd gjennom. Og det funker fint.

Høyre klokke har knapper for lydnivå opp og ned, og en knapp i midten som pauser og starter musikk, eventuelt besvarer og avslutter samtaler. På venstre klokke sitter av/på-knappen som også parer Bluetooth-en, og dessuten ANC-knappen som aktiverer støykansellering og omgivelseslyd. Trykk tre ganger for å deaktivere støybehandlingen helt.

Følelsen av luksus

Man kan både se og kjenne at No.5909 koster penger. Null slark, null tilfeldige skjøter, en fantastisk lakkert overflate, hvor låneeksemplaret har en dyp, rød metallisk farge som minner om billakk. Og med logoen på en svart plate midt på hver klokke. Formen er antakelig hentet fra AKGs N90Q med sine ovale øreklokker, og det skulle ikke forundre meg om de har noe felles digitalteknologi innenbords.

Klokkene sitter helt nydelig på hodet, med deilige puter og en passform som i hvert fall passer mitt hode og ører ypperlig. Disse klokkene kan jeg uproblematisk ha på meg gjennom en hel arbeidsdag, selv om jeg skal innrømme at lunsjpausen imellom da føles velkommen.

Støydempingen

No.5909 har en helt superb passiv støydemping. Helt i klasse med de ikke fullt så dyre Focal Bathys, og sammen har de nok den beste passive støydempingen blant noen støykansellerende hodetelefoner jeg har testet! Det betyr at du i normale situasjoner ikke trenger å ha på støykansellering i det hele tatt.

Med støykanselleringen påslått hører man først verdens klareste damestemme som forteller at den er aktiv. En mye mer behagelig stemme enn den tynne, «digitale» som ofte er innlemmet i trådløse hodetelefoner. Det er de små detaljene som gjelder i denne prisklassen, og vi blir hele tiden minnet på at dette er skikkelige greier.

Et svakt susende støygulv høres, mer enn med Focal Bathys, og helt klart mer enn de musestille Sony WH-1000XM5. Jeg vil si vi her er i klasse med for eksempel Shure Aonic 50, som er i klassen «midt på treet» når det gjelder støykansellering i premiumklassen. Som fortsatt er såpass bra at hvordan klokkene låter med musikk er mye viktigere.

Lyden av Mark Levinson No.5909

Mark Levinson er sikre på sitt eget klangideal, og lar oss ikke fikle med noen EQ-innstillinger. Det eneste er at du i appen kan velge å enten heve eller senke bassen under 100 Hz med 6 dB. Jeg foretrekker selv nøytral lyd i 9 av 10 tilfeller.

Med aptX Adaptive aktivert på Asus Zenfone 9 er det duket for en nydelig lydopplevelse. Taylor Swifts stemme på sangen Carolina fra filmmusikken til Where the Crawdads Sing er stor og tilstedeværende. Her får du både fylde og luft på én gang, og det er særdeles lite som tyder på at dette er et komprimert musikksignal. AAC-kodeken på iPhone låter derimot litt kaldere, uten det store lydlandskapet aptX Adaptive gir gjennom Android-telefonen.

LDAC skal på papiret være bedre enn aptX Adaptive, og innimellom fremstår kodeken som mer behagelig, med litt luftigere lyd. Samtidig føler jeg ikke man får helt samme snert og rytme. Anne-Sophie Mutter og Pablo Ferrández’ tolkning av Clara Schumanns Piano Trio i G-moll (opus 17) låter i mine ører mer ekte med aptX Adaptive, selv om bitstrømmen faktisk er litt mindre, og selv om den «bare» støtter 48 kHz. Det er noe som gjør at musikken føles mer levende for meg med aptX Adaptive. Men, bevares, begge låter bra.

Bassen er noe av det reneste jeg har hørt fra trådløse hodetelefoner. Riktignok ikke så fyldig som Sennheiser Momentum 4 og spesielt ikke Sony WH-1000XM5, men definitivt renere. Og mye kjappere! Mark Levinson har rett og slett en bedre bass. Flate popproduksjoner blir dessverre i tammeste laget, men da kan man dra opp bassen i appen.

Energisk mellomtone

Hodetelefonene later å ha en liten forsterkning midt i mellomtonen (1 kHz). Musikken låter veldig klart, men kan i noen tilfeller fremstå en anelse krast. Men selv om det kanskje er litt vel mye energi der, blir det aldri kaldt og forvrengt. Med Focal Bathys fant jeg det nødvendig å dempe litt ved 4 kHz for å gjøre dem mindre nasale. Her kjenner jeg ikke på tilsvarende behov. Og det er bra, for det er heller ikke mulig med Mark Levinson-klokkene.

Kunne vært kraftigere

Om det er noe jeg opplever som et savn med No.5909 så må det være at jeg synes de blir litt forsiktige med tanke på lydnivå. Maksimalt lydnivå er «høyt nok», og det er mer trøkk og energi her enn med for eksempel B&O Beoplay H95. Men det kunne godt vært mer. Innspillinger med generelt lavt lydnivå – som enkelte partier i klassisk musikk – kunne jeg ønsket høyere. Det samme hvis jeg vil komme i feststemning med elektronisk dunkemusikk.

Med kabel

Med USB-C-kabel ut fra PC eller mobiltelefon får hodetelefonene et ekte lossless lydsignal, og musikken oppleves med et litt større rom. Det er ikke dramatisk på noen som helst måte, men lyden blir faktisk enda bedre.

Jeg hadde kanskje håpet det skulle være mulig å spille enda høyere og kraftigere, om hodetelefonene ble koblet til en forsterker. Dessverre ikke. For selv om hodetelefonene aksepterer et analogt lydsignal gjennom USB-inngangen, sendes signalet gjennom hodetelefonenes DSP – som har en begrensning for hvor høy lyd den aksepterer før den bryter opp i stygg forvrengning. Det er med andre ord ingen vits å investere i en dyr hodetelefonforsterker, i håp om å kunne få enda bedre eller kraftigere lyd.

Konklusjon

Mark Levinson No.5909 er meget eksklusive hodetelefoner, som løfter trådløs lyd til et nytt nivå. Selve støykanselleringen er god, men ikke blant de beste. Lyden er derimot helt prima.

Hodetelefonene har en klarhet i lyden som er få forunt, og kvaliteten i bassen er blant den beste vi har hørt. Trenger du mer fylde, er det også mulig å dra opp litt her. Motsatt kan bassen dempes, i tilfeller hvor innspillingene har for mye av det gode.

Lydmessig står disse et godt hakk over trådløse alternativer fra Sony, Sennheiser og Bose, men så koster de da også tre ganger mer enn noen av dem. Du kan finne hodetelefoner som utfordrer No.5909 til rundt halve prisen og kanskje litt mer, men da får du ikke de samme lekre detaljene og lakkjobben. Og så heter de heller ikke Mark Levinson.