test: Focal Clear

Høyttalerprodusenten Focal fikk ganske nylig oppmerksomhet for noen av de beste hodetelefonene verden har hørt. Deres dyreste modell Utopia er et levende bevis på at pinlig nøyaktig ingeniørkunnskap i høyeste grad lar seg overføre til hodetelefoner. Så koster den åpne hodetelefonen også over 40.000 kroner, og er utenfor rekkevidde for de aller fleste av oss.

Elear var en annen historie. Også den av åpen type, og langt mer overkommelig til 11.000 kroner. Den låter til dels fabelaktig, med heftigere dypbass enn Sennheiser HD 800 S. Men HD 800 S opplevdes litt varmere og dessuten hakket mer homogene og troverdige.

Da er det forståelig at Focal vil ta lærdommen fra sine to første modeller, og lage en ny hodetelefon som er enda bedre enn Elear, til en langt lavere pris enn den skamløse Utopia. Resultatet er Clear.

Elear møter Utopia

Clear ligner en grå utgave av den svarte Elear. Men der hvor Elear har velurputer og en hodebøyle med innside av semsket skinn, har Clear fått både hodebånd og øreputer bekledt med perforert mikrofiber. Akkurat som storebror Utopia. Selve øreputene er i 2 cm tykt minneskum, og ligger fantastisk rundt ørene.

I tillegg til en hard bæreveske følger det med tre kabler: 1,2- og tremeters ubalanserte, og en tremeters kabel med 4-pinners XLR. La for øvrig ikke den korteste kabelen lure deg til å tro at hodetelefonene skal brukes med mobilen. Lyden blir altfor lav og tam, og siden dette er åpne hodetelefoner, slipper all utvendig støy inn.

M-formet element

Høyttalerelementet i Clear er som hos Elear en invertert dome i aluminium og magnesium (Utopia bruker beryllium), som gjør to krusninger utover mot ytterkanten. Focal kaller det en M-formet dome, fordelen skal være høyere stivhet og mindre oppbrytning i diskantområdet, som igjen gir renere musikkgjengivelse.

Spole uten form

Høyttalerelementet har fått en spole i rent kobber i stedet for Elears kobberbelagte aluminium. I likhet med Elear og Utopia er ikke spolen viklet rundt noen spoleform. For å få til dette må man bruke et veldig sterkt lim i stedet.

Lyden av Focal Clear

Det første jeg prøvde Clear med var faktisk mobiltelefonen (iPhone X), men selv om lyden er både klar og luftig lyd, er det en gørr kjedelig affære. Bassinstrumenter låter tamt, og alt mangler liv. Det blir som å kjøre en Lamborghini med Prius-motor: alle kjøreegenskapene er der, bortsett fra det som teller: liv, moro og følelser.

Mye bedre ble det med den bærbare forsterkeren RHA Dacamp L1. Ta for eksempel Bilder fra en utstilling av Musorgskij, dirigert av Herbert von Karajan i 1966 men nylig relansert i høyoppløst MQA. Blant annet på Tidal. Trompeten i begynnelsen har mer rom rundt seg, og det er langt mer trøkk i trombonene og tubaene.

Dacamp L1 våkner enda mer til liv koblet til PC med Roon, da mobilversjonen av Tidal ikke gir MQA ut. Det gjør derimot Roon, som selv med en DAC uten MQA gir inntil 96 kHz oppløsning. Det blir enda mer luft rundt instrumentene, musikken svever, og jeg føler faktisk et snev av tredimensjonalitet. Noe som er sjelden kost for hodetelefoner.

Men Dacamp L1 kan låte litt frempå og sterilt, og selv om Clear har en litt rundere fremtoning i toppen enn de dyrere Utopia, er ikke dette den perfekte matchen i mine ører.

Fyldigere forsterker

Jeg har «tilfeldigvis» stående en heftig McIntosh MA7000 forsterker, med en nesten like heftig hodetelefonutgang. Mon tro …?

Se der, ja! Det som kunne oppleves som sterilt, er nå bare musikalsk, svevende, og med nok varme i mellomtonen og bassen til å få litt roser i kinnene – uten at det låter noe annet enn ekte. Lydbildet er voluminøst, instrumentenes klangstrukturer flettes uten å sammenblandes. Dette er virkelig bra, og med bedre oppløsning enn Elear.

Elear føltes ikke fullt så naturlige som Sennheiser HD 800 S. Det gjør definitivt Clear. Og de er lettere å drive, du trenger ikke en like kraftig forsterker. Du må bare ha riktig forsterker, og skal vi tilbake til bærbart sier magefølelsen at Chord Mojo er en fenomenal match – om du da ikke går for den større og dyrere Hugo 2.

Elektronisk pop

En hodetelefon som er god på klassisk er automatisk også god på alt av velinnspilt akustisk musikk. Men hva med samplebasert pop og hiphop? Ta rapperen Logic og låta The Return. Jeg får vibber fra noen år tilbake, før Drake ødela sjangeren med sin pinglete syngerapping. Og Focal Clear får frem de heftige beatsene på råtøft vis. Ordene flyr lynraskt forbi, men Clear uttaler dem så bra at man lett tyder dem («Fuck a mumble let’s make America rap again»).

Og det fortsetter med låt etter låt. Der hvor jeg syntes Elear kanskje manglet litt på engasjement og nerve, har Clear det lille ekstra som skal til. Den kan til og med også være løsningen for de som ellers elsket Utopia men syntes kanskje den ble litt for hissig i toppen til tider. Da kan du fort spare mange penger med Clear!

Focal Clear gruser bassgjengivelsen til Sennheiser HD 800 S, og er samtidig såpass ærlig at man faktisk kan bruke denne å mikse til. Men viktigst av alt er musikaliteten og den fantastiske dynamikken når man sitter og lytter til favorittmusikken. Time etter time, uten å bli svett i ørene. Digg.

Konklusjon

Mens Focal Utopia kanskje er den beste hodetelefonen undertegnede har hørt, er den svimlende dyr. Den rimeligste modellen Elear til 11.000 kroner er nesten et varp, men mangler det siste lille. Clear er en annen historie. Det er nok denne modellen Focal egentlig hadde håpet at Elear skulle være, her har de rettet opp det som måtte til for å lage en fantastisk hodetelefon.

Lyden heller mot det nøytrale, bare med masse dynamikk og spilleglede. Sammen med en forsterker med litt varme i bass og mellomtone, vil du få så mye musikalsk glede ut av Clear, at du vil lete etter grunner til å bli inne. Jeg blåser i hva slags musikk du hører på.