TEST: Focal Celestee

For nøyaktig to år siden fikk jeg æren av å teste Focals dyreste lukkede hodetelefonmodell Stellia. Skikkelig high-end hodetelefoner av topp byggekvalitet, og lydmessig er Stellia det beste jeg har hørt blant lukkede. Noensinne. Med perfekt balanse mellom fylde, detaljer og dynamikk. Stellia låter så gnistrende godt, at det meste annet blekner i forhold. Legg til at de er lett å drive uten en veldig dyr forsterker, og forelskelsen er komplett. Ulempen er prisen: Focal Stellia koster 37.500 kroner! Nettopp dette er en god grunn til å innføre en rimeligere high-end-modell, nemlig Celestee. Prisen her er «bare» 12.000 kroner, som er en seriøs pris, men slettes ikke uoverkommelig for den som er i overkant interessert i god lyd.

Lettdrevne

Hodetelefonene er med 35 ohms impedans og 105 dB følsomhet såpass enkle å drive, at du slettes ikke trenger å bruke 10-15.000 kroner på en forsterker. De låter overraskende bra rett ut av mobiltelefonen, selv om de selvsagt fortjener noe skikkelig. Du kommer langt med en Dragonfly Cobalt bærbar DAC, men bør spandere på deg en Chord Mojo til bærbart bruk.

Fordi man har tenkt at Celestee faktisk skal funke med bærbare spillere, er de utstyrt med en kort 1,2 meters ubalansert kabel.

Elegias arvtaker

Focal Celestee overtar etter den utgående Elegia. Jeg fikk dessverre aldri testet Elegia selv, men de blir beskrevet av mange som de hodetelefonene som mest avviker fra Focals klangsignatur; de låter meget nøytralt, og kan i så måte være et godt verktøy for en lydtekniker. Men der hvor andre Focal-hodetelefoner har en punchy bass og litt ekstra tryllekrydder i diskantområdet, låter Elegia gråere og – mener mange – på grensen til kjedelig. Celestee skal derimot passe bedre inn med resten av Focal-familien, med en fetere og tøffere bass og mer briljant diskantgjengivelse.

Fantastisk kvalitetsinntrykk

Celestee er en hodetelefon man får lyst til å eie straks man ser på den, i den grad at man nesten får vann i munnen. Tillitvekkende aluminium hele veien, med en dyp marineblå farge på klokkene og messingfargede detaljer som bryter opp, ytterst på klokkene og nederst på hodebøylen. En aluminiummembran utenpå klokkene er gjennomhullet med sirkulære masker i et mønster med gradvis økende og minkende størrelser. Dette skal både redusere resonanser i tillegg til å forskyve dem til mer naturlige frekvenser for ørene.

På innsiden av klokkene er høyttalerelementene (driverne) beskyttet av et bikubemønstret gitter i messingfarget aluminium. Driverne er M-formet hvis man kunne sett dem i profil, da Focal mener å ha funnet ut at dette er den formen som gir best stivhet i forhold til masse. Der hvor driverne på de dyreste Stellia bruker membraner av beryllium, har materialvalget her falt på en legering av aluminium og magnesium. Som på Elegia, men legeringen skal være en videreutviklet og forbedret siden sist.

Der hvor Elegia hadde stoffputer, er de i skinn hos Celestee. Som isolerer ekstra godt, og ligger nydelig mot hodeskallen. De sitter litt fastere enn jeg husker fra Stellia, men ikke slik at de presser ubehagelig på noen måte. Her er det komfort hele veien.

Lyden av Focal Celestee

Stellia er antakelig de beste lukkede hodetelefonene jeg har hørt. Og det er de fortsatt, men til en tredjedel av prisen er Celestee såpass tett på at jeg nesten må klype meg i armen. Tilkoblet den glimrende forsterkeren Sennheiser HDV 820 er den fyldige og slagferdige bassen jeg husker fra Stellia på plass, selv om dypbassregisteret føles ørlite mer tilbakeholdent hos Celestee. Den lille partypukkelen i mellombassregisteret er på plass også her, med masse trøkk og moro, bare litt mer nedtonet i forhold til Stellia. Aldri kjedelig, bare noe mer moderat.

Den detaljerte og dynamiske mellomtonen fra Stellia er i stor grad ivaretatt, og Tim Scott McConnels stemme kommer frem med hele sin sårhet på den fantastiske låta The Man I Am fra TV-serien Exit. Gwen Stefanis nye singel Slow Clap har masse energi, samtidig som stemmen til Stefani er tydelig som nordlyset over Arktis.

Krisp diskant

I likhet med Stellia har Celestee en særdeles krisp og veldefinert diskant. Man hører distinkt hvert eneste kantslag på skarptromma, og «stjernehimmelen» i toppregisteret skinner ut fra en beksvart bakgrunn. Men hodetelefonene mangler finmasketheten og mikrodetaljene til sine mye dyrere søsken. Joda, det er en hel bråte med detaljer her, men de fremstår som litt mer påtvunget hvor de med Stellia låter mer som en sval bris som kjærtegner ørene. Og det er først og fremst her det avsløres at Celestee er et rimeligere par hodetelefoner.

Når jeg bytter til den mer varmtklingende forsterkeren Auralic Taurus, blir diskanten noe rundere, men tendensen er der fortsatt.

Et par hodetelefoner som ligger nærmere Celestee i pris enn Stellia er Audio-Technica ATH-AP2000Ti. Disse er mer usminket i bassen enn Celestee, og dessuten mer gjennomsiktige i toppen uten å gå på bekostning av detaljene. Definitivt en heftig utfordrer. Men de underholder ikke på samme måte, og en flat og tam innspilling får ingen drahjelp. Celestee krydrer bassen akkurat det lille som skal til, slik at også flate poplåter engasjerer. Uten at de oppleves som farget på noen måte.

Lukkede kontra åpne

Celestee er altså lukkede hodetelefoner, med fordelen av å ikke lekke musikken ut så folk rundt deg hører. Samtidig stenges støy effektivt ute (nei, du trenger faktisk ikke aktiv støydemping). Dette gjør også at man kommer tettere på musikken, ikke minst i bassen. For eksempel er bassen mye fyldigere og hardtslående med Celestee enn med de elles fantastiske Sennheiser HD 800S.

Derimot har ikke lukkede hodetelefoner samme dynamikk som åpne, fordi over- og undertrykket som dannes i kammeret vil fungere som en brems på høyttalerelementet.

Focal har faktisk kompensert med en liten bassrefleksport på utsiden av hver øreklokke, som ventilerer ut overskuddsenergi som bygger seg opp i kammeret. Dette gjør at elementet svinger seg raskere, som igjen gir en strammere og mer dynamisk lyd. Det vil aldri bli fullt så bra som med åpne hodetelefoner, men Celestee kommer tett på. Det bekreftes mot nevnte HD 800S, som har en enda bedre transientrespons, og som generelt puster mer enn Celestee. HD 800S har også en generelt større og varmere mellomtone, og mer fløyelsmyke overtoner. Men Celestee er likevel imponerende dynamiske og tighte for lukkede hodetelefoner å være. Rett og slett en fantastisk middelvei.

Konklusjon

Focal Celestee er et par meget veldreide, lukkede hodetelefoner. Til 12.000 kroner får du mer for pengene enn vi torde håpe på, og kvalitetsfølelsen er noe av det råeste vi har vært borti. For mer enn bare lydkvaliteten så vil detaljene rundt håndverket gi en større eierglede enn det meste annet i både denne prisklassen og over.

Når hodetelefonene i tillegg er skremmende tett opp mot sine dyrere søsken Stellia til tredobbel pris, så har konkurrentene litt av hvert å frykte her.

Lyden preges av en deilig og slagkraftig bass, mens detaljene spruter fra mellomtonen og oppover. I overtoneområdet spruter detaljene så til de grader at man får med seg alt. Bare litt mindre finmasket enn med Stellia.

Hvis du har lyst på en lydkvalitet du bare får med et par veldig dyre hodetelefoner, men ikke ønsker lydlekkasjen fra åpne varianter og dessuten ikke vil bruke masse penger på forsterker i tillegg (selv om det anbefales også her), så bør du ha Celestee høyt på listen. Kanskje helt øverst.