TEST: DALI iO-8

Danske DALI er først og fremst kjent for høyttalerne sine, men de lager også hodetelefoner. Og nå er det kommet en ny premium hodetelefon som skal ta opp konkurransen med de etablerte merkene.

DALI iO-8, som nettopp er lansert, kan alt etter temperament oppfattes som en oppgradert iO-6 eller en nedskalert iO-12. Sannheten er litt av begge deler, da drivere og kabinett er det samme som på iO-6, mens elektronikken, inkludert den automatiske støyreduksjonen, er identisk med toppmodellen.

Også EQ-knappen, som kan heve bassen litt, er nedarvet fra iO-12. Og for at man ikke skal være i tvil om hva man hos DALI mener er det riktige, annonseres de to innstillingene i ørene med ‘hi-fi’ og ‘bass’.

DALI har også benyttet anledningen til å oppgradere finishen i forhold til iO-6, som nå utgår. På iO-8 er øreputene i ekte lær, og det er metalldetaljer på øreklokkene i stedet for plast. Skiftet bort fra kunstlær er for øvrig hverken for å skryte eller for å tråkke veganerne på tærne. Lær holder seg rett og slett penere over lengre tid, når det utsettes for vær og vind, hudfett og solkrem.

Justering av lydstyrke og valg av musikkstykker skjer på høyre øreklokke, og DALI har heldigvis valgt å bruke skikkelige, fysiske knapper i stedet for touch-forvirring. Tre runde knapper på høyre øreklokke velger ANC, EQ og på/av Bluetooth-paring.

Nei, du trenger ikke en app!

Hvis du liker å trimme frekvensgangen og graden av støyreduksjon med mobilappen til hodetelefonene dine, vil du bli litt rastløs av iO-8. DALI-folkene har gjort det til sitt varemerke at det ikke følger med noen app til deres hodetelefoner. For hvorfor velge en annen innstilling enn den optimale? Og den har hodetelefonene selvfølgelig fra fabrikken.

At de ikke er helt immune overfor kundenes reaksjoner på Nørager, vitner lyden imidlertid om. Det kommer vi tilbake til.

Kan også brukes som passive hodetelefoner

Et annen ting som DALI iO-8 har arvet fra storebror iO-12, er muligheten for å bruke dem som passive hodetelefoner.

Det er ikke noe særsyn i seg selv at ANC-hodetelefoner kan brukes med elektronikken slått av og en 3,5 mm minijack-kabel tilkoblet. Men passiv drift er vanligvis en nødløsning når batteriet er tomt. Og i de fleste tilfellene blir lyden en annen når DSP-en ikke strør tryllestøv utover lyden.

Ikke hos DALI som har innebygd et passivt filter, som gir hodetelefonene samme lyd i passiv modus som når elektronikken er slått på. ANC med analog kabel får man imidlertid bare når elektronikken er slått på.

Bluetooth og direkte digitalt

På Bluetooth-siden støtter DALI iO-8 aptX HD og aptX Adaptive (Apple-folkene må nøye seg med AAC). Selv om aptX Lossless mangler på listen, er det fortsatt adgang til ganske hi-fi-vennlig gjengivelse uten kabel.

Er det ikke tilstrekkelig, kan DALI iO-8 brukes kablet digitalt med USB-C. Her brukes hodetelefonenes DAC, og signalet overføres tapsfritt; oppløsninger opptil 96 kHz / 32-bit støttes.

Lyden av DALI iO-8

La oss gå tilbake til spørsmålet om iO-8 er en oppgradert iO-6 eller en nedskalert iO-12: Lydmessig er slektskapet tettest på forgjengeren, iO-6. Det er ikke noe galt i det, for high end-modellen iO-12 er en av de mest ufargede og dynamiske hodetelefonene jeg har hørt. Mens iO-8 må nøye seg med å være en virkelig god hodetelefon.

At iO-8 er god, avsløres på den måten at små detaljer i opptaket plutselig kommer for dagen. Som instrumentene i orkesteret på Pirate Jenny fra Marianne Faithfulls Kurt Weill-album Seven Deadly Sins.

Det samme skjer i Disturbeds coverutgave av Sound of Silence, hvor David Draimans stemme står helt klart og tett på, og hvor man hører hvordan dubbingen har gitt flere lag av toner og teksturer i sangen.

Men den totalt uanstrengte opplevelsen av å kunne lytte helt inn i musikernes og produsentenes sjel får man ikke. Da den største tekniske forskjellen på innmaten i iO-8 og iO-12 er mangelen på magnetmaterialet SMC i den billigere modellen, er dette sannsynligvis årsaken.

Tendensene i lydkarakter og dynamikk er den samme med henholdsvis trådløs, analogt kablet og med digital USB-C-forbindelse. Men kablet låter best, og USB-C spesielt.

Mer folkelig lyd

DALI innførte EQ-knappen og dermed muligheten for ekstra bass da de skapte iO-12. Og den funksjonen går igjen på iO-8. Så hvis et opptak låter for kjedelig (eller du bare har en av de dagene), kan du få lysten din styrt her.

Men det er ikke sikkert at du får bruk for det, for DALI iO-8 skiller seg lydmessig fra både forgjengeren og high end-modellen ved rett og slett å ha mer bass.

Det er et bevisst designvalg hos DALI at iO-8 har fått en mer ‘populær’ voicing med litt mer vekt i bassen. Og et valg som er tatt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra forhandlerne.

Det er en forholdsvis subtil justering, som på ingen måte ender i DJ-lyd à la Beats eller det som er verre. Men fortsatt så markant at det ikke var noen tvil så snart jeg fikk dem på hodet.

Den nye voicingen kan gi tiltrengt varme på gamle 70-talls opptak som Doors-utgaven av Alabama Song, som er like knastørr som Gin Tonic uten tonic. Men jeg ville nå gjerne hatt muligheten til også å velge en flatere frekvensgang på EQ-knappen.

God ANC – men bruk den med måte

Støyreduksjonen er lik den på toppmodellen iO-12. DALI bruker samme støyreduksjonsalgoritme som Sony; det legger de ikke skjul på. Men den er trimmet til litt mindre effektiv støyreduksjon – til gjengjeld for mer skånsom behandling av musikken.

I praksis er støyreduksjonen fullt tilstrekkelig til pendling og en dag i kontorlandskapet. Uansett bestrebelsene på det motsatte er man ikke i tvil om ANC er slått på eller av. Lydbildet blir litt mer tett og intimt med støyreduksjonen. Men det er langt fra så forstyrrende som den fjernede støyen ville ha vært.

Konkurrenter

Ikke bare finishen og elektronikken, men også prisen har fått en oppgradering på DALI iO-8. Vi er her oppe i et prissjikt som ligger over de fleste av de vanlige konkurrentene i premiumklassen. Apple AirPods Max er i samme prisklasse, men bare designen alene vil avgjøre hvilket valg kjøperne vil treffe. Er du forelsket i de noe dyrere Beoplay H95, får du her samme byggekvalitet og en lignende lyd til tre fjerdedeler av prisen.

Konklusjon

DALI iO-8 er en hodetelefon til de som gjerne vil ha luksus i lyd og byggekvalitet, men ikke er parat til å betale det hvite ut av øynene for superluksus på begge fronter. Den oppdaterer fem år gamle iO-6 med teknologi og finish på et nivå de fleste må misunne.

(Foto: DALI)Støyreduksjonen har blitt mer effektiv, men uten å ta så hardt tak i signalet at det går altfor mye ut over lyden. Det skal DALI ha ros for. Og lyden er ren og dynamisk. Likevel uten at den nærmer seg iO-12s ytterpunkter på nettopp de to områdene.

DALI har lydmessig gått i en litt mer populær retning enn med både iO-6 og iO-12. Det vil sannsynligvis gi dem en bedre sjanse mot konkurrentene. Selv om jeg personlig savner muligheten for å kunne velge den mer lineære frekvensgangen når jeg nå ikke kan få en app til å ordne det selv.