TEST: Bowers & Wilkins Px7 S2

0Da jeg testet Bowers & Wilkins PX7 i 2019, lot jeg meg begeistre av den store, fyldige og kraftige lyden. Spesielt den store, tunge bassen imponerte. Støydempingen var helt ok, og samtalekvaliteten var ikke spesielt god ved lansering – selv om mye ble rettet opp med en senere fastvareoppdatering.

Etterhvert som konkurransen har hardnet kraftig til, er det på tide med en oppdatert utgave. Den har nå kommet, og heter rett og slett Px7 S2. Her har B&W adressert flere av forgjengerens svakheter. Blant annet har den fått multipoint med tilkobling til inntil to enheter samtidig, talekvaliteten skal være enda bedre med siste versjon, og – enda viktigere – støykanselleringen er forbedret.

Bedre støykansellering

Bowers & Wilkins har utviklet en helt ny digitalprosessor (DSP) til Px7 S2, for å forbedre den aktive støydempingen. Det sitter totalt seks mikrofoner i hodetelefonene, hvor to brukes til tale, og fire til støykansellering.

En mikrofon sitter inne i hver kopp, som lytter til hodetelefonene. En på utsiden av hver kopp lytter til omverdenen, og summen av disse tolkes av DSP-en, som produserer motfasesignalet til støyen – og kansellerer denne best mulig.

Talemikrofonene og de ytre støydempingsmikrofonene er plassert annerledes siden sist, for å bedre plukke opp stemmen og kansellere omgivelsesstøy under samtaler.

Resultatet skal være en enda bedre hodetelefon! Blant annet med multipunkt, slik man kan koble til to enheter samtidig. For eksempel mobil og PC.

Støykanselleringen kan reverseres, for i stedet å slippe støyen inn. Såkalt omgivelseeslyd, eller transparens. S2-versjonen har endelig fått en egen knapp til støybehandling, og vær oppmerksom på at støykansellering og omgivelseslyd bare kan slås av eller på – det finnes ingen steg imellom null og maksimal effekt.

Komfort

I den nye modellen går klokkene mer i ett med hengslene som er koblet til hodebøylen, hvor de var lengre på forgjengeren, med en større kurve. Selve hodebøylen ligger også tettere langs hodeformen, og den nye modellen passer til mindre hoder enn forgjengeren. Faktisk brukte min fire år gamle sønn disse på flytur i sommer, og det fungerte helt greit. De er riktignok større enn et par barnehodetelefoner, men ikke veldig mye. Og siden mange kvinner har mindre hoder enn menn, vil Px7 S2 ha en bedre passform hos dem enn flere av sine konkurrenter.

Putene er i premium minneskum, og klokkene sitter meget behagelig på hodet. God akustisk støydemping har vært en prioritet, derfor demper også husene ganske effektivt støy utenfra. Med andre ord trenger du ikke aktivere støydempingen for å nyte musikken i det stille.

Bedre elementer

For å gi bedre lyd, er de 40 mm høyttalerelementene «mye bedre» enn sist, i følge Bowers & Wilkins. Med 20 millimeters spoler skal de holde bedre kontroll på dynamikken, ikke minst i bassregisteret. Membranene er nye, med lavere forvrengning. I praksis betyr det bedre lyd med høyere oppløsning.

Hodetelefonene bruker aptX Adaptive kodek for best mulig lyd over Bluetooth. Dette er det kun Android-brukere som får nytte av, mens Apple-brukere må nøye seg med AAC. Som fortsatt er bedre enn standardkodeken for Bluetooth (SBC).

I tillegg til Bluetooth kan hodetelefonene kobles til med vanlig kabel, og dessuten USB ut fra PC eller Mac. Maksimal oppløsning er da 24-bit / 48 kHz.

App

Bowers & Wilkins Music-appen kan brukes til å påkalle stemmeassistent, og endelig kan man stille bass og diskant. Det er derimot ikke snakk om en multibånds equalizer, for B&W ønsker at du skal høre med lyden de har skrudd seg frem til.

Batteritid og lading

Batteritiden er oppgitt til 30 timer, akkurat som forgjengeren. Men selve ladingen er forbedret, og ladetiden er nå på to timer i stedet for tre, og 15 minutters hurtiglading gir dessuten sju timer spilletid i stedet for fem.

Lyden av Bowers & Wilkins Px7 S2

Noen små toner fra Auroras nye single A Potion For Love er alt som skal til for å skjønne at dette er hodetelefoner som tar lyden på alvor. Stemmen hennes er fløyelsmyk, samtidig som det er god fylde nedover. Klangen fra gitaren brer seg utover, og når den forsiktige basstromma kommer inn sammen med bassgitaren, er det med en deilig fylde.

Mellomtonen er fyldig og varm, samtidig som vrenggitarene i Rammsteins Zick Zack biter bra fra seg. Stemmen til Till Lindemann har styrken og autoriteten den trenger, dette er underholdende lytting!

Når så pianoet til Alexis Ffrench klinger stort og frodig på Golden, eller kontrabassen til Dieter Ilg på jazz-coveren av Leonard Cohens A Thousand Kisses Deep gjengis kremaktig men samtidig med en sprø og deilig klirring fra den båndløse halsen, er det bare å drømme seg bort.

De dyrere Sony WH-1000XM5, som riktignok låter bedre enn sine forgjengere, har også en klangbalanse som heller mot det varme, men har ikke sjans mot dette detaljnivået. Beyerdynamic Lagoon ANC har mye av oppløsningen, men slettes ikke samme tyngde i bassregisteret. Jeg vil helt klart påstå at Px7 S2 truer Apple AirPods Max, uten at jeg vil påstå at de slår dem på alt.

Jeg føler likevel jeg drar kjensel på denne lyden, og det er ikke nødvendigvis forgjengeren PX7 jeg tenker på. Men snarere Sennheiser Momentum 3 Wireless. De har samme fylde i bassen og varme i mellomtonen. Og når jeg dobbeltsjekker mot mine egne målinger av frekvensrespons, så ser jeg at de to følger hverandre meget tett! Sennheiser-klokkene kan spille enda litt høyere og kraftigere, men til gjengjeld er Px7 S2 fastere i bassen. Hvor den kan bli smått pløsete og treg fra Momentum 3. Diskanten virker også mer vektløs gjennom Px7 S2 enn jeg husker fra Momentum 3. Selv om altså selve frekvensresponsen ser til forveksling lik ut.

Støykansellering: God, men ikke best

Bowers & Wilkins har jobbet mye med støykanselleringen, og hevder å kunne måle krefter mot de beste. Og det er klart at S2-versjonen gjør det bedre enn forgjengeren. På et bråkete fly fungerer de helt fint, og undertrykker støy bra nok til å kunne nyte musikken selv ved moderat lydnivå. Bussturer er heller ingen problem.

Men det er fortsatt et stykke igjen. De klasseledende Sony WH-1000XM5 både demper bedre, samtidig som det susende støygulvet er totalt borte på Sonyene. B&W-ene har hørbar susing, selv om jeg ikke skal påstå det er sjenerende.

Jeg har ennå ikke målt støykanselleringen på 1000XM5, derimot gjorde jeg det på 1000XM4. Px7 S2 klarer ikke å fjerne lavfrekvent støy under 100 Hz like godt, så mer av støyen fra en flykabin eller bussmotor slipper inn. Inntil 20 dB mer, faktisk, så man kan ikke si det er bagatellmessig.

Også Bose QC45 og NCH 700 demper støy mer effektivt enn Px7 S2. Er det viktig? Det kommer an på hvor ofte du reiser rundt med støy rundt deg. Hodetelefonene for hånden demper støy absolutt bra nok til å fint kunne brukes i et åpent kontorlandskap, på kafé – og som nevnt funker det fint på fly også. Bare ikke fullt så bra som enkelte andre.

Talekvalitet

B&W har som nevnt jobbet med talekvaliteten med Px7 S2. Og tale fungerer fint. Min stemme låter tydelig og temmelig naturtro gjennom hos mottakeren – selv om man tidvis hører støydempingen jobbe. Men lyden er litt lavere enn med enkelte andre hodetelefoner – som for eksempel nevnte Sony WH-1000XM5, og Bose NCH 700 slår B&W-ene ganske klart. Men disse gjør det de skal, og litt til.

Bowers & Wilkins Px7 S2: Konklusjon

Når det gjelder lydkvalitet er det få som slår Bowers & Wilkins Px7 S2. Mange konkurrenter vil misunne den fyldige, varme lyden kombinert med et detaljnivå oppover som gjør at musikken svever. Her får du fysikk og fundament, kombinert med høy troverdighet på det du hører.

Komforten er også eksellent, dette er hodetelefoner man kan ha på seg lenge uten å bli sliten.

Støykanselleringen er også god, selv om det finnes konkurrenter som gjør dette bedre. Det samme med talekvalitet. Absolutt god nok.

Med lydkvaliteten på musikk som viktigste kriteriet, er dette blant de aller beste kjøpene du kan gjøre i dag. Og når de er såpass mye lekrere enn de fleste andre, er det bare å løpe og kjøpe.