test: Beats Pro

De store Beats Pro må ikke forveksles med DJ-utgaven vi testet for noen år siden. De har bare navnet og bruksområdet til felles.

Hodetelefonene er rettet mot DJ-er, musikere, studiobrukere og andre som trenger noe mer robust som spiller høyt, lyder godt, og tåler juling.

De må ikke forveksles med ATH-M-serien til Audio-Technica, eller SRH-versjonene Shure lager for studiobruk, for Beats Pro stiller i en annen liga. I hvert fall hva konstruksjon angår.

De store hodetelefonene som kun leveres i matt sort, veier 400 gram og er for det meste bygget i solid metall. Bøyle, oppheng, skruer og puter er av en annen kvalitet enn vanlig, og bærer bud om at disse, tåler å slepes langs gulvet i noen år før noe ryker. Tillitvekkende, er ordet.

Den nærmeste konkurrenten er Philips A5-Pro, som ble utviklet i samarbeide med DJ-en Armin van Buuren. Også de av det solide slaget, med lukkede øreklokker, tykk spiralkabel og avtakbare øreputer.

Det finnes ingen tekniske spesifikasjoner på Beats Pro. Apple forteller ikke stort, annet enn om egenskapene til hodetelefonene. For eksempel at de leveres med to kabler. Begge med 3,5mm minijackplugg, den ene med spiral i enden, den andre med mikrofon og fjernkontroll til mobilen.

Det følger også med et etui til å samle alt i, også den medfølgende 6,5 mm jackadapteren.

Lydkvalitet

Min erfaring er at følsomheten er middels høy, og de kan fint drives rett fra mobilen, og tåler virkelig mye volum før lyden forvrenger. Det blir naturligvis bedre med en liten forsterker imellom. En Audioquest Dragonfly holder lenge til Beats-ene.

Kablene skal inn i den ene av de to inngangene på øreklokkene, og kan låses til kontakten med en liten vridning av pluggen. Den andre kontakten kan brukes til medhør, altså at et ekstra par hodetelefoner kan kobles til et par Beats Pro. Øreklokkene kan svinges unna, slik at man kan ha et øre ledig til medhør når man står i DJ-boksen.

Apple retter dem riktignok mot DJ-er, men det lyder faktisk så bra at selv kresne ører vil bli fornøyde. Til å begynne med kan lyden oppleves som mørk, men det er fordi de ikke har den spisse diskanten f.eks. forgjengeren hadde. Det mangler litt på raffinement og detaljskarphet her, men lydbildet er fyldig med svært bra balanse helt ned til den solide dypbassen. Ikke av den påtrengende sorten, men av typen som gir følelsen av at det er en subwoofer tilkoblet.

Men det er ikke bare bass og trommer som kommer til sin rett her. Piano, vokal, gitarer og sågar strykere, klinger varmt og flott, og hodetelefonene gir musikken god dybde og skala.

De lyder rett og slett mye bedre enn fryktet, og er lysår unna den redselsfulle hengekøye-responsen til forgjengeren, med for mye bass og diskant, og for lite mellomtone.

Litt å trekke for

De er dog ikke perfekte til hva som helst. Audiofile vil finne bedre oppløsning og fokus i et par Sennheiser HD660S, Beyerdynamic DT1770 eller Shure SRH1840 i prisklassen over, men DJ-er vil neppe finne bedre lyd andre steder. De nevnte Philips A5-Pro er det nærmeste man kommer. De lyder litt åpnere i mellomtonen, og tåler også å spille vanvittig høyt, men har ikke den samme massive bassen som Beats Pro har.

Men de er mer komfortable å ha på i lengden. For øreklokkene til Beats klemmer godt på ørene – de er nemlig ikke store nok til å legge seg rundt ørene. Det hjelper å strekke litt – forsiktig – på bøylen, men den stramme bøylen gir i det minste en tett kobling til ørene, slik at det knapt nok kommer inn støy.

Konklusjon

Beats Pro er et positivt bekjentskap med langt bedre lyd en ventet. De har kvaliteter som gjør dem egnet til flere enn DJ-er og musikere, og er bygget for å tåle et liv på veien. De er også store, tunge og stive, så alt er ikke bare fryd og gammen. Men siden lydkvaliteten er så overbevisende, er det lett å anbefale Beats Pro også til de som trenger et par hodetelefoner som tåler juling, uten å måtte kompromisse for mye på lydkvaliteten.