TEST: Bang & Olufsen Beoplay H95

I konkurransen om å lage de beste støydempende hodetelefonene, er det nesten umulig å holde tall på hvor mange produsenter som har lagt seg rundt prisklassen 4000 kroner. Derfor er det en blanding av forfriskende og hårreisende at Bang & Olufsen feirer sitt 95-årsjubileum med high-end-modellen Beoplay H95. Til 8750 kroner! Det er over dobbelt av hva konkurrentene tar for sine beste støydempere! Man kan godt spørre seg om B&O har røyket et eller annet, men skal jeg være ærlig har jeg drømt om et par skikkelige high-end-hodetelefoner med støydemping. Hvorfor er det bare kabelfrelste med seriøse hodetelefonforsterkere som skal få all moroa?

Hittil har det vært slik at man må velge mellom den beste lyden (Shure Aonic 50, Beyerdynamic Lagoon ANC) eller den beste støydempingen (Sony WH-1000XM4).

Vi har tidligere hatt veldig høye forventninger hver gang Bang & Olufsen har sluppet en ny hodetelefon, men til tross for at mye har vært gjort riktig, har de ulike variantene av Beoplay H9 både vært litt lite intuitive, hatt få innstillinger når det kommer til selve støydempingen, og dessuten ikke klart å spille høyt nok. Derfor håper vi B&O har tatt den helt ut denne gangen!

Byggekvalitet og brukervennlighet

Hva får man når man dobler budsjettet med Beoplay H95? Vel, for det første er byggekvaliteten i særklasse. Rammen og øreklokkene i aluminium kjennes solide ut, uten å legge til mye vekt. Og bærevesken i aluminium holder ytterst tillitvekkende kvalitet. Den bare mangler bærehank. Oppgitt batteritid på 38 timer med støyredukson aktivert er nesten sensasjonelt.

Øreputene er blant de mest behagelige jeg har hatt på ørene. De er festet med magneter og dermed lett avtakbare, der de skjuler et par skråstilte 40 mm høyttalerelementer. Magnetfestene gjør det enklere å rengjøre putene, og dessuten skifte ut om de blir slitt over tid. Og i high-end-klassen er det dessuten mange som ønsker å kunne trimme hodetelefonene sine med tredjeparts puter. For eksempel i velur.

Lydnivå stilles på et eget hjul på høyre øreklokke. Det tar to sekunder å vende seg til, og etter det er det en mye mer brukervennlig måte å stille nivå på enn de fleste andre metoder. Dessuten er det null slark i hjulet! På venstre øreklokke sitter et tilsvarende hjul. Dette håndterer støybehandlingen. Vri bakover, og støykanselleringen iverksettes. Den øker etter hvert som hjulet dreies, til du til slutt hører en lyd som indikerer at kanselleringen er på maksnivå. Vri motsatt vei, og du vil først høre en lyd som sier at du er i nøytral modus, før hodetelefonene vil begynne å slippe inn omgivelseslyd. Vri helt frem, og du får en lysere lyd som indikerer at du nå har maksimal omgivelseslyd.

Akkurat dette hjulet er ikke like intuitivt, da man med unntak av lyd for nøytral modus ikke får noen tilbakemelding imellom max-punktene. Det skal likevel sies at jeg personlig aldri ønsker å gjøre noe halvveis likevel, og vil du ha støyinnstillingene et sted imellom, så får du full oversikt i mobilappen.

Lydinnstillinger

Det finnes flere ulike lydinnstillinger å velge, hvor Optimal er lyden Bang & Olufsen har forhåndsvalgt. Deretter kan du velge mer eller mindre intuitive klangsignaturer som Commute, Clear, Workout og Podcast. Sistnevnte fjerner bass for å forsterke tale, mens Workout drar opp bass og diskant. Optimal låter best i mine ører. Liker du ingen av dem, kan du stille inn din egen ideallyd, hvor du sklir pekefingeren i en todimensjonal sirkel, og kan plassere den et sted imellom ytterpunktene for Lys, Energisk, Varm og Avslappet. Dette er lite intuitivt, og å få til beste klangbalanse på denne måten er veldig vanskelig.

Lydkvaliteten

Derfor er det særdeles betryggende å kunne konstatere at musikken i Optimal lydmodus låter glimrende. Rett og slett. Bassen er perfekt balansert mellom fyldig og stram, slik at tøffe RnB-bassrytmer masserer øregangene samtidig som klassiske kontrabassene har tonestrukturen intakt.

På Patricia Petibons tolkning av José de Nebras Vendado es Amor er det mye som skjer. Kastanjetter, flamencogitar, kontrabass, fioliner og særere barokkinstrumenter. Alt i et åpent lydbilde, hvor alt får plass. Slår jeg over til Sony WH-1000XM3 blir det særdeles innestengt i forhold, nesten som hele orkesteret er pakket inn i vatt. Dessverre har 1000XM4 blitt tilbakelevert innen testen av Beoplay H95, men selv om jeg syntes de var bedre enn M3, var ikke forskjellen så stor som her. Ikke i nærheten. M4 har mer bass (men mer innestengt i så måte), og kan spille litt høyere enn H95, men klarheten i danskene er uendelig mye bedre.

Sangstemmer låter meget klart, og der hvor Beoplay H9 var litt for dempet i øvre mellomtone og dermed hindret lysere kvinnestemmer å komme langt nok ut fra lydbildet, så rett og slett skinner de med H95.

Janelle Monáes Turntables groover som bare det. Den glimrende rap-en fra soundtracket til Amazon-filmen All In: The Fight for Democracy har bra snert i bassen, mens stemmen til Janelle er klokkeklar. Igjen gjør Sony et lydmessig mageplask i forhold.

Konkurrenter?

Jeg falt hardt for lyden i Shure Aonic 50. Klar og balansert utmerker den seg i et tøft felt. H95 har enda mer luft, og en varmere mellomtone. Bedre, rett og slett. Det er dynamisk men samtidig behagelig. Akkurat som jeg liker det.

Lyden er også mer naturlig enn med B&W PX7 med sin mørke klang, og jeg tror jommen også lyden er bedre enn hos Beyerdynamic Lagoon ANC. Kan du leve uten støydempingen, så er det fortsatt et stykke opp til Beyerdynamic Amiron Wireless, som har enda et hakk bedre oppløsning enn H95. Men med Amiron Wireless savner jeg ytterligere et hakk på lydnivå enn med Beoplay H95.

Det jeg først og fremst savner med H95 er en evne til å spille med enda høyere lydtrykk. Sony-ene går noe høyere, dog ikke mye. Beoplay H95 spiller jeg ofte på full lydstyrke. Jeg ønsker veldig sjeldent å spille enda høyere, men med Sony-ene har man det siste ekstra giret. Men jeg mener bestemt at H95 går høyere enn H9, uten at jeg har hatt dem inne til direkte sammenligning.

AAC og aptX Adaptive

Med iPhone bruker hodetelefonene AAC-kodeken, som er en god del bedre enn standard Bluetooth-lyd (SBC / Sub Band Codec). Men den er ikke like klangrik som aptX HD, som du får hvis du parer H95 med en Android-mobil. Hodetelefonene støtter nemlig aptX Adaptive, som egentlig ikke er en egen kodek men som ved hjelp av metadata veksler mellom aptX og aptX HD og dessuten aptX LL, ut ifra om hodetelefonene er innenfor mobilens dekningsområde for høyere båndbredde (HD). aptX Adaptive har også innebygd dynamisk Low Latency, som sørger for minst mulig forsinkelse mellom bilde og lyd. Denne funker tydeligvis ikke for meg, for går jeg inn i Samsung Galaxy S10 Lite og velger aptX, så er forsinkelsen mellom bilde og lyd et par hundre millisekunder, nok til å ta meg ut av handlingen. Dette er meget vanlig for trådløse hodetelefoner, jeg skulle ønske jeg kunne få denne videre ned.

God støydemping

Hvor mye støy blokkeres ut? En god del, og nok til det aller meste. Du kan fint ta med deg H95 på flyet og blokkere ut alt annet enn musikkgleden. De utfordrer ikke de overlegne Sony WH-1000XM3 og M4, men du slipper den trykkende følelsen i hodet som er baksiden av Sony-medaljen. Beoplay H95 ligger i klasse med Shure Aonic 50 på støydemping, som betyr at de gjør det de skal – men heller ikke mer.

Har du hatt aktivt støydempende hodetelefoner på ørene før, så vil du ikke få noen overraskelse med Beoplay H95. Den samme lave susingen man kjenner fra andre, og samme mengde støydemping.

Konklusjon

Med Beoplay H95 har Bang & OIufsen tatt den helt ut med et par støydempende hodetelefoner i high-end-klassen. De koster det dobbelte av konkurrentenes beste, som er litt av et statement. Det er for dyrt for de fleste, men så skal da også high-end-produkter skille seg ut. Og det gjør H95.

Byggekvaliteten er upåklagelig, komforten likeså, og det er helt klart at dette er noe helt spesielt. Inntrykket følges opp når musikken kommer på, for makan til oppløst lyd tilhører sjeldenhetene. Naturlig, dynamisk, og også basstonene låter særdeles naturlig. Det er nesten bare å fortsette å fylle inn lovord til evigheten, dette er blant det beste jeg har av noen trådløse hodetelefoner. Vel, bortsett fra at jeg skulle ønske de kunne spille enda litt høyere.

Støydempingen er god, eller rettere sagt midt på treet målt mot de beste konkurrentene i premiumklassen (H95 er alene i high-end-klassen). H95 truer ikke de beste, men er heller ikke noe dårligere enn de fleste konkurrenters toppmodeller. Men så koster da H95 det dobbelte av nærmeste konkurrent, så vi kunne godt ønsket oss av støydempingen fulgte opp der.

For den høye prisen får du en av markedets desidert beste støydempende hodetelefoner. Ikke når vi snakker om selve støydempingen, som er god men ikke best. Men når vi snakker kombinasjonen av lydkvalitet, byggverk og komfort, så trår du definitivt ikke feil her. H95 er noe for seg selv, og så er det jo noe eget i at ikke veldig mange andre har maken.

Verdt prisen? Som med det meste annen high-end så er det heldigvis ikke opp til oss å avgjøre.