TEST: Bang & Olufsen Beoplay H100

Bang & Olufsen har alltid vært synonymt med premium lyd og design, og med Beoplay H100 tar man det hele et skritt videre. Et par trådløse, støykansellerende hodetelefoner som skriver Premium med stor P. Dette er ikke bare et produkt, men en makterklæring. Og med det en feiring av selskapets hundre år gamle arv.

Design og byggekvalitet

Fra første øyekast er det tydelig at H100 er et produkt i særklasse. Aluminium preger både klokkene og hodebøylen, med glattpolerte overflater og myke kanter som vitner om håndverksmessig presisjon. De dreibare hjulene for volum og støydemping minner om eksklusive urskiver, en detalj som understreker produktets luksusstatus.

Fargen på testobjektet er Infinite Black, altså svarte puter og hodebøyle, men med detaljer i nøytralfarget aluminium. Det er lekkert, som et high-end armbåndsur i stål, som ikke ser spesielt dyrt ut for uinnvidde, men som kjennere nikker anerkjennende til. To andre fargekombinasjoner er mer bling-ete, nemlig Hourglass Sand (lysegrå og gull) og Sunset Apricot (beige og rosegull).

Putene i lammeskinn er utrolig myke og behagelige, og bærevesken, som minner om en eksklusiv håndveske, kompletterer inntrykket av et produkt som er like mye et motetilbehør som en musikkformidler.

Komfort

Mye bruk av aluminium gir en vekt på hele 370 gram, og for å holde det hele stabilt følges det opp av et fast, men slettes ikke ubehagelig trykk mot hodet. Dette sikrer god passform, selv under bevegelse.

Komforten er generelt meget god, selv om klokkene nok kan føles litt små for brukere med større ører. For min del sitter H100 også komfortabelt når jeg bruker lesebriller.

Lydformater

Beoplay H100 kommer i løpet av 2025 til å støtte Bluetooth-kodeken LDAC, som støtter oppløsninger opp til 24-bit / 96 kHz, men da med et tap i lydkvalitet. Derimot er det båndbredde nok til at lydfiler på 16-bit / 44,1 kHz (CD-kvalitet) kommer så å si tapsfritt gjennom. Denne kodeken var ikke tilgjengelig under testperioden, da fantes bare den mindre gode AAC-kodeken (256 Kbit/s). iPhone-brukere får uansett kun benyttet AAC, det er bare Android-brukere som kan nyte den bedre Bluetooth-lyden. Nå skal det sies at også AAC gir god nok lyd til at det er et poeng med så gode hodetelefoner som mulig, du mister bare den siste lille porsjonen med detaljer.

Hodetelefonene har også innebygd USB-DAC, og med kabel fra en datamaskin eller mobiltelefon støttes musikkfiler opp til 24-bit / 96 kHz. Helt tapsfritt. Det er også dette jeg har brukt mest under testingen av lydkvalitet. Spesielt iPhone låter vesentlig bedre med USB-kabel, du hører for eksempel mer luft og et større stereobilde, på grunn av bedre oppløsning i overtonene. Interessant nok er maksimalt lydnivå ørlite lavere med kabel.

EarSense tilpasser lyden

En ny funksjon som bidrar til bedre lydkvalitet er EarSense-teknologien. Under en personlig briefing med B&O, forklarte global produktsjef Clément Lebel:

– EarSense vil oppdage om du bruker briller, eller om du har hår som hindrer en perfekt forsegling av øreklokkene. Lyden vil bli annerledes da, men EarSense overvåker og tilpasser hele tiden.

Teknologien sørger med andre ord for at lyden optimaliseres, basert på hvordan hodetelefonene sitter på ditt hode.

Lyden av Beoplay H100

Lydmessig er det helt tydelig at H100 hører til godt opp i premiumsegmentet. Detaljer i musikken strømmer ut, uten å være påtrengende. Toner separeres meget bra, her er ingen misfarginger å spore. Bassresponsen er dessuten presis og naturlig, uten den overdrevne fylden man finner hos enkelte konkurrenter. Det hele låter bare så naturlig og helstøpt, at man kan nyte ethvert musikkstykke – uansett musikkstil – med stor overbevisning.

I låten Allthetimeevenwhen av jazzgruppen Fieh kommer dette tydelig frem. Kantslaget på skarptromma har god snert, basstonene er naturlige og superdigg å høre på. Basstromma har fysikk, men uten å overdrive. Mellomtoneområdet er bedre oppløst enn for eksempel Bowers & Wilkins Px8, og publikumsfavoritten Sony WH-1000XM5 låter langt mer svulstig og unaturlig i bassen enn H100.

Skal jeg trekke for noe, så må det være at øvre mellomtone er noe dempet, slik at vokaler og enkelte instrumenter, som skarptromme, ikke er fullt så fremtredende og attakkert som jeg ønsker. Her må hodetelefonene se seg slått av Focal Bathys. Men det er rikelig med luft i toppregisteret her, og lyden er meget åpen og detaljert.

Dynamikken er bedre enn hos forgjengeren H95, men fremdeles ørlite forsiktig, spesielt ved høyere lydnivåer. Det blir tydeligere i energiske låter som Lizzos About Damn Time og Eminems Houdini, hvor H100 holder igjen litt der de virkelig bør sparke fra. Men det maksimale lydtrykket er forbedret siden jeg testet forgjengeren H95. Artig nyhet til H95-eiere er at det kommer en oppdatering som også øker maksnivået der.

Uansett, på akustisk musikk og klassisk er H100 fantastiske, mens de som foretrekker elektronisk pop og rap ved høyt volum, kanskje vil finne andre alternativer mer underholdende.

Støydempingen

Bang & Olufsen har jobbet mye med støybehandlingen:

– Vi har gjort noen interne målinger, og jeg kan fortelle deg at støyreduksjonen er dobbelt så god som i H95. Transparensmodusen (omgivelseslyd) er fire ganger så god som H95, og lydnivået er dobbelt så høyt som H95. Dette sier Clément Lebel.

Mitt første møte med støydempingen bød på problemer. Der satt jeg, på et fly til London, med masse lekkasje i venstre kanal. Uansett hvordan jeg jobbet med plasseringen av øreklokkene, fikk jeg det ikke bra. Det var nemlig fordi Transparency Mode, altså omgivelseslyd, var aktiv i venstre øreklokke, slik at kupéstøy slapp igjennom. Jeg kontaktet Bang & Olufsen om dette straks jeg landet, og det viste seg at mitt par hadde en tidligere utviklerversjon av programvaren. Før jeg fløy hjem igjen samme ettermiddag, hadde jeg mottatt en oppdatering med riktig versjon i appen, og flyturen hjem gikk langt bedre.

Støydempingen i H100 er effektiv nok, og fungerer på fly. Den er likevel ikke så klasseledende som B&O selv gir inntrykk av. Om den er dobbelt så god som i H95, så kan den i hvert fall ikke måle seg med verken Sony WH-1000XM5 eller XM4, ei heller Sennheiser Momentum 4 Wireless. Spesielt lavfrekvent støy, som er det du først og fremst utsettes for på fly og tog, skulle jeg gjerne sett enda bedre undertrykt. Derimot demper H100 meget jevnt over frekvensregisteret, slik at støyundertrykkelsen føles mer naturlig enn hos enkelte andre.

Omgivelseslyd

I de tilfellene du vil gjøre det motsatte – nemlig å slippe mest mulig av omgivelsene inn – så gjør H100 dette kanskje best av alle. Dette er kanskje den mest naturlige gjengivelsen av lyder utenfra jeg har hørt fra et par hodetelefoner. Å gå tur i skogen med favorittpodkasten gjennom H100, mens jeg samtidig opplever lydene fra naturen som autentiske, er en nytelse jeg kommer til å savne. Og det å høre min egen stemme utenfra såpass naturlig under telefonsamtaler og digitale møter (også kjent som medhør), er noe jeg kan sette stor pris på.

Selve samtalekvaliteten er god, ikke minst takket være hele ti innebygde mikrofoner. Her får du særdeles effektiv støyundertrykking av omgivelsene. S-er og andre sibilanter fra brukeren kommer riktignok litt komprimert og hardt igjennom til mottakeren, men jeg lar meg imponere av hvor tydelig de låter selv i støyende omgivelser – for eksempel et kontorlandskap.

Særegen equalizer

Appen tilbyr en unik tilnærming til equalizer-funksjonen, med en todimensjonal flate hvor brukeren kan justere lyden langs to akser. B&O spiller på følelser i stedet på matematikk, der det gjelder å manøvrere trinnløst mellom Lys, Varm, Avslappet og Energisk. Det gir riktignok fleksibilitet, men føles upresist for den som ønsker mer spesifikk frekvenskontroll. Jeg ønsker for eksempel å øke frekvensområdet mellom 5 og 7 kHz, for å få enda litt mer klarhet i sangstemmer og instrumenter. Men grensesnittet er ikke presist nok til å gjøre det.

Bærekraft og langsiktighet

Noe man bør sette pris på med H100 er fokuset på bærekraft og lang levetid. Alle delene er nemlig utskiftbare, med øreputer og indre hodebøyle som enkelt kan byttes av brukeren selv. Alle komponenter er i følge B&O 100 prosent reparerbare, noe som står i sterk kontrast til «bruk-og-kast»-mentaliteten som preger store deler av elektronikkbransjen. Formodentlig vil man også i fremtiden kunne bytte ut enkeltdeler til nye farger.

Dette fokuset på langsiktighet er noe B&O har holdt på med en stund allerede. Under et besøk ved Bang & Olufsens fabrikker i Struer i Danmark, ble selskapets hengivenhet til kvalitet og holdbarhet tydelig kommunisert. De har til og med en egen fabrikk – Fabrikk 3 – dedikert kun til reparasjon og restaurering av gamle B&O-produkter, med en imponerende suksessrate på 97 prosent. Her dreier det seg om å skape produkter som skal vare livet ut, og endelig har filosofien også kommet et par hodetelefoner til gode.

Pris og verdi

Med en prislapp på 17.000 kroner, er H100 blant noe av det dyreste du kan ha på hodet ditt, og de er med god margin de aller dyreste trådløse hodetelefonene jeg har testet. En betydelig økning fra forgjengeren H95, som ved lansering kostet 8.500 kroner.

Selv om lydkvaliteten alene ikke kan rettferdiggjøre prisen, må man se på totalpakken. For, jo, lyden er veldig bra. Og den eksepsjonelle byggekvaliteten, satsingen på bærekraft og holdbarhet (de kan repareres gjennom et helt liv), den generelle følelsen av luksus, og det faktum at Bang & Olufsen er et statement-merke, bidrar alle til å i større grad forsvare prispunktet. Om det er nok, må være opp til den enkelte å avgjøre.

Konklusjon

Bang & Olufsen Beoplay H100 er et imponerende stykke ingeniørkunst og design. De tilbyr en balansert og detaljrik lyd, enestående byggekvalitet, og et løfte om holdbarhet som få andre kan matche.

Likevel er prisen så høy at den vil ekskludere de aller fleste. Det er nok også poenget, da dette ikke er hodetelefoner for den gjengse forbruker, men snarere for den kresne audiofile som verdsetter premium materialer, skikkelig håndverk og et navn med et århundre med hi-fi-historie i bagasjen.

For den rette kjøperen – en som verdsetter luksus og er villig til å betale for det – representerer H100 toppen av hva trådløse hodetelefoner kan tilby i 2024.