TEST: Audio-Technica ATH-ADX5000

L&B tester Audio-Technica ATH-ADX5000

Etter å ha brukt drøyt ti år siden oppstarten i 1962 på å lage platespillerpickuper, fant Audio-Technica ut at denne kunnskapen med nitid presisjonsarbeid også måtte komme godt med i utviklingen av hodetelefoner.

Test: McIntosh MHA150 – kanonbra hodetelefonforsterker

I 1974 kom deres første modeller, og fire år etterpå begynte de å høste priser. Siden den gang har Audio-Technica vært et merke å regne med, både i hi-fi-verdenen, men også i proffbransjen. Det skal godt gjøres å gå inn i et opptaksstudio i dag, og ikke se en eneste hodetelefon eller mikrofon med deres logo.

Audio-Technica lager hodetelefoner i alle slags prisklasser, og har stort sett truffet blink. Fra den rimelige proffmodellen M50X og de noe dyrere MSR7, til de virkelig flotte A1000Z til 5.000 kroner. Så hva kan man forvente seg, når den japanske produsenten gir oss en toppmodell til 22.000 kroner – håndlaget i Japan?

 

Det er bare å se på dem for å skjønne at dette er seriøse greier. Som andre åpne hodetelefoner fra samme produsent er høyttalerelementene beskyttet med et utvendig metallgitter. Elementene er for øvrig bekledt i wolfram for ekstra holdbarhet og stivhet, og dette skal også gi enda bedre transientrespons og dynamikk som resultat. Elementene på ADX5000 måler hele 58 millimeter i diameter, men fordi de går hele veien ut til rammen, og går i ett med denne, er hodetelefonen langt mer kompakt enn den kunne vært. Selv om dette likevel er en ganske stor modell.

Passform

Rammen på hodetelefonene er i magnesium, som gjør de like stive som lette – bare 270 gram er som fjærlett å regne i denne kvalitetsklassen. Velurputene sitter som en drøm på øret, og hodebøylen ligger stabilt og fast. Passformen er av samme faste sort som Sennheiser HD 800 og HD 800 S, men vekten er enda lettere her, som gjør ATH-ADX5000 mer behagelige.

 

Det følger bare med én kabel, som er tre meter lang og har en stor 6,3 mm plugg i enden. Kabelen er avtakbar, og det er mulig å få kjøpt denne med balansert XLR-plugg i enden.

Tungdrevne

Det er få high-end-hodetelefoner som er spesielt lett å drive, men disse tar på mange måter kaken. Impedansen på ADX5000 er på hele 420 ohm, som betyr at du bare kan glemme å drive dem høyt nok med en mobiltelefon eller en pinglete hodetelefonutgang. Men de har en annen ulempe også. Med en hodetelefonforsterker som ikke er laget for dette, låter de nemlig slankt og blodfattig i bassregisteret, og de blir analytiske oppover i overtonene. Da jeg først prøvde dem med Questyle CMA 400i til nesten ti tusen kroner, låt det veldig flott og detaljert, men jeg fikk aldri skikkelig sving på trommene på Pink Floyds Hey You, og da jeg trodde jeg skulle få høre feit industrial metal med Wargasm av Ministry, var det bare tamt. Det låt «hi-fi» nok, det var ikke det, men det manglet guffe, trøkk og varme – og glede.

 

Gudskjelov fikk jeg med den heftige forsterkeren AT-HA5050H til å teste med. Ikke bare koster den 60.000 kroner(!), men den gir mulighet til å velge ulike utgangsimpedanser, hvor den med lavest (0,1 ohm) gir mye høyere dempefaktor enn den med høyest (120 ohm).

Og her kommer a-ha-opplevelsen. For hodetelefonene låter slettes ikke best med høyest mulig dempefaktor, som er hva mange forsterkerprodusenter streber etter. I stedet kommer magien best frem med ett til to hakk opp på utgangsimpedansen. Det gjelder å finne balansen mellom den mest distinkte dynamikken i toppregisteret, og mest mulig fylde nedover i bassområdet.

Med denne lille justeringen vokser lydbildet fra hodetelefonene et godt hakk. De får en rund, varm og herlig klang. Lady Gagas pianoversjon av hennes countrylåt Joanne låter stort, med flott klangbunn i pianoet. Stemmen til Stefani Germanotta, som hun egentlig heter, kommer ut på beste vis, som du aldri har fått med deg om du bare har hørt de elektroniske poplåtene hennes. Men dette er en skjør ballade som handler om død og begravelse, og ADX5000 drar frem følelsene, fra brystklangen og helt opp til overtonene som brer seg utover – og enda lenger inn i hodet på lytteren.

Lyst å ha det røft og tøft? Prøv litt skitten, alternativ countryrock, da, vel. Om ikke Son Volt får frem rockefoten med sangen Sinking Down med disse hodetelefonene, så vet jeg ikke hva som vil gjøre det. Skitten vreng, steelgitarer, en hel dose blues og masse øs og pøs. Og med stemmen til Jay Farrar som står ut fra det hele. Sjeldent hører jeg musikk så musikalsk og samtidig så detaljert og dynamisk.

 

Konkurrenter

Hodetelefonene fra Audio-Technica har en lineær og nøytral tilnærming til musikken, mye på samme måte som Sennheiser HD 800 S. Dette vil da også bli en naturlig erkekonkurrent, og dessuten 7.000 kroner rimeligere. Men for mitt vedkommende drar ADX5000 i fra ved å være enda litt mer energisk i bassen, litt varmere i klangen og enda mer behagelig å ha på seg over tid.

Samtidig som hodetelefonene får frem følelsesaspektet ved musikk bedre enn det meste annet, så kunne jeg også fint brukt disse som et instrument å mikse egne innspillinger på. For i motsetning til eksempelvis de lukkede Sony MDR-Z1R så har ikke ADX5000 noen pukkel i bassområdet som maskerer og skjuler svakheter for en lydtekniker. Tar vi de nesten dobbelt så dyre Focal Utopia, så står jeg for at dette er de beste hodetelefonene jeg har hørt til hi-fi-bruk, men de er nok ikke fullt så lineære og nøytrale som Audio-Technica-ene.

Et annet par jeg kunne både lyttet til musikk i timevis til og samtidig bruke til å mikse, er de lukkede Beyerdynamic DT 1770 Pro. Med en prislapp på bare 5.000 kroner gir de mye mer for pengene, men det er hevet over enhver tvil at ADX5000 er en mye bedre hodetelefon. Og igjen så har vi dette med vekten, da. For 270 gram er så lett, at det til og med er mindre enn vekten til reisehodetelefonene Sony WH-1000XM2. Nesten alt annet i denne klassen veier minimum 100 gram mer.

Konklusjon

Audio-Technica er en av våre store favoritter blant hodetelefonprodusenter. Og med den nye toppmodellen ADX5000 har ingeniørene overgått seg selv. Ikke bare er den nøye gjennomtenkt til enhver detalj, men jommen er den ikke en av de aller letteste high-end-hodetelefonene på markedet også. Som gjør at de er mye mer behagelig å ha på seg over tid, enn omtrent alt annet som finnes.

Lyden oppleves som nøytral, og den er særdeles oppløst. Overtonene på musikken rett og slett strømmer ut, med en helt vanvittig dynamikk. Samtidig har hodetelefonene akkurat passe varme, slik at kroppen i instrumentene kommer ekstra godt frem.

Men pass på å ikke bruk feil forsterker. En analytisk forsterker er ikke å foretrekke, velg en med litt fyldig klang.

 

Skremmende god forsterker

Audio-Technicas hodetelefoner fortjener det beste fra lydkilden, og det gjelder ikke minst med toppmodellen ATH-ADX5000. Her har man nemlig potensialet til å slippe løs musikken med alle detaljene intakt, i et dynamisk inferno av storslagenhet. Spesielt mikrodynamikken er imponerende, hvor bittesmå transienter avgis lynraskt.

Men det holder ikke at forsterkeren er god. Den må være riktig. For om du har en med altfor lav utgangsimpedans – altså høy dempefaktor, som er hva mange forsterkerprodusenter streber etter – så kan du gå glipp av viktig varme og fylde i bassen. Hvis du da ikke har en måte å gjøre EQ-innstilling på.

Audio-Technicas egen forsterker AT-HA5050H (ca. 60.000 kr) løser biffen. En heftig hybridforsterker med rør i forforsterkertrinnet og transistorer på utgangene, som i tillegg til å være kraftig og stabil gir noen valgmuligheter når det kommer til utgangsimpedans. Det sitter fire par hodetelefonutganger, hver med ulik impedans: 120, 82, 33 og 0,1 ohm. Lavest impedans gir høyest dempefaktor, og omvendt.

Ved å velge en av utgangene med høyere utgangsimpedans, så kommer magien frem. Samtidig blir detaljene i toppen ivaretatt på glimrende vis. En vinn-vinn-situasjon, og de to produktene går sammen som hånd i hanske.

Sammen med ATH-ADX5000 gir AT-HA5050H noe av den beste lyden vi noen gang har hatt på ørene våre. Rett og slett fantastisk.