Kinesiske HiFiMAN var blant de første med planmagnetiske hodetelefoner til en rimelig penge. Og ga oss dermed bedre lyd til lavere pris. Modeller som HE-400 og HE-300 var foregangsfigurer, og skal du ha et par virkelig vellydende premium-hodetelefoner til under 5.000 kroner (3000 DKK, 400 EUR), trår du aldri feil med  Sundara.

De åpne Arya er i en annen liga enn de nevnte. Når man begynner å nærme seg 20.000 kroner, settes helt andre krav til mikrodetaljer og balanse i lydbildet, og her godtar man intet mindre enn en musikalsk reise – uten returbillett.

Lydmessig bør Arya kunne gi veldig mye av lyden vi husker fra den dobbelt så dyre HE-1000se. Det vil si en dyp og deilig bass, et stort lydlandskap og svevende detaljer i diskanten. Uten å bli analytisk og kjedelig. HE-1000se er tett på perfekt, og bringer frem det beste i alle musikkstiler. Det er riktignok mye å forlange av Arya, men magien skal være der, og man skal ikke høre noen “feil”.

 

Arya med Stealth-magneter

HiFiMAN bruker planmagneter med en foliemembran bare noen få nanometer tynn. Dette for å gjøre den forsvinnende lett, så den kan respondere så raskt som overhodet mulig på pulsene fra magnetene den er opphengt mellom.

Stealth-magnetene er nye siden første utgave av Arya. De er formet på en helt spesiell måte, for å ikke påvirke lydbølgene i det hele tatt. Produsenten hevder at lydbølgene får passere gjennom magnetene, uten at det oppstår et interferensmønster. Det betyr at magnetene er akustisk transparente, som dramatisk reduserer forvrengning. Eller sagt med andre ord: Mer musikk, mindre støy!

Den utskiftbare kabelen benytter 3,5 mm plugger i øreklokkene, og har 6,3 mm plugg i enden som går inn i forsterkeren. Det er lett å få tak i andre kabler, om du trenger mer lengde, eller balansert tilkobling.

Hodetelefonene sitter meget behagelig på hodet, og hodebøylen og putene gjør at de 430 grammene slettes ikke føles tunge på hodet.

Beskjeden følsomhet

Arya er laget for å få frem det beste fra musikken. Men du vil raskt merke at hodetelefonene ikke kan drives av hva som helst. Med en beskjeden følsomhet på bare 94 dB får du ikke akkurat futt og fart i dem fra hodetelefonutgangen på mobilen. Ut fra PC-en er lyden lav og kjip, selv ved høyeste lydnivå. Nei, her trengs en ordentlig forsterker.

Taurus til unnsetning

Jeg er veldig glad i Auralic Taurus som hodetelefonforsterker, siden den har nok kraft til å drive så å si alt med overbevisning. Samtidig låter den varmt og deilig, og sammen med en god DAC har den bra nok oppløsning til å få fram det beste i det meste. Selv bruker jeg Hegel HD30 balansert tilkoblet, men heldigvis florerer markedet med rimelige og gode DAC-er.

HiFiMAN Arya overbeviser fra første stund, med fantastisk luftige overtoner og en musikalitet som er vanskelig å slå. Mozarts pianokonsert nr. 21 gjengis med luftigere strykere enn de aller fleste kan hamle opp med, inkludert Audeze LCD-X (2021). Det låter varmere enn med Focal Clear MG og Sennheiser HD 800S, her er magien virkelig til å ta og føle på. Det er vel litt mer energi i toppen enn hva man vil kalle nøytralt, men det låter likevel alt annet enn unaturlig!

Dypbassen på People Disappear Here av Halsey er rungende god, og når jeg drar på dirrer det i skallen. Så fysisk er den! Anslaget i mellombassen er ikke like attakkert som hos LCD-X, men dypbassen i Arya overgår den en høy gang.

Protestmusikk gnager i sjelen

Phoebe Bridgers-coveren av Tom Waits’ antikrigssang Day After Tomorrow er virkelig nervepirrende, som skal godt gjøres å komme gjennom uten å få gåsehud, eller til og med felle en tåre. Ikke minst har den fått en ny mening etter den meningsløse krigen i Ukraina.

Stemmen hennes borer seg inn i hjertet, omringet av et stort lydbilde som strekker seg utenfor hodet. Den får enda mer varme når Taurus-forsterkeren byttes til McIntosh MHA200. Nå skal det sies at originalversjonen gjør minst samme nytte, på en rustnere og mer skranglete måte. Men stemmen til Waits gnager seg inn til beinet, den småsure steelgitaren låter totalt usminket og jeg blir bare sittende og måpe over hvor virkelighetsnært disse hodetelefonene låter.

Litt forsiktig mellomtone

Hvis det er noe man skal kunne anklage HiFiMAN for i det hele tatt, så må det være at mellomtoneområdet er en anelse forsiktig. Presensområdet rundt 2-3 kHz holdes igjen noe, som gjør at selv om stemmer kan låte både magisk og naturtro, så står de ikke like ut fra det instrumentale bakteppet, som med LCD-X. Enkelte stemmer, spesielt lysere kvinnestemmer, blir litt slankere med Arya. Men det lille av forsiktighet her, mer enn oppveies av de andre kvalitetene.

Konklusjon

HiFiMAN Arya er et par hodetelefoner som fortjener alt de kommer til å få av oppmerksomhet. Her har den kinesiske produsenten maxet ut det man kan forvente å få under 20.000 kroner, for musikken serveres så til de grader på sølvfat, at man må klype seg i armen for hver tone som strømmer ut.

Når hodetelefonene låter så uforvrengt som her, kan man tillate seg en liten ekstra aksent helt i toppen, for ekstra luft. Det fungerer utmerket. Dypbassen er fjellstø, og virkelig fysisk når man drar på. Det store lydlandskapet gjør ikke minst klassisk musikk en stor tjeneste. Alt låter bra.

Det finnes hodetelefoner med mer futt og fart i mellombassen, og mellomtonen kan fremstå som en anelse forsiktig. Men jeg vil ikke kalle det svakheter, men heller hodetelefonenes “personlighet”. Dette er Musikkmagi med stor M.

Også i denne testen: