TEST: Adidas RPT-01

Jeg har et ambivalent forhold til lydprodukter laget for trening. På den ene siden er det veldig kjekt med dingser som tåler en støyt, og som ikke går i stykker av litt svette. På den andre siden er det irriterende at noen har ment på mine vegne som mosjonist (i den grad en sofagris kan kalle seg det), at når man trener så er det veldig viktig med masse – og dårlig – bass. Og det skal gjerne låte så innestengt, at sangstemmer låter som de blir kvalt av en fuktig vott av sur ull. Så unnskyld at jeg ikke danset av entusiasme, da jeg så at redaktøren hadde lagt en eske med Adidas-hodetelefoner på pulten min. Nærmere bestemt RPT-01.

Men det er tydeligvis fortsatt mulig å bli overrasket, noe vi snart skal tilbake til.

Adidas RPT-01, som de heter, er i virkeligheten laget av Zound Industries, med hovedkvarter i Sverige. Selskapet produserer også Marshall og Urbanears hodetelefoner, så det står ikke på kunnskapen her.

Gråbein på tur med Adidas RPT-01…

 

Passform og tilkobling

De fleste hodetelefoner for trening er av typen propper. Men personlig synes jeg utvalget av kompakte klokker kunne vært større. Det er rett og slett mye enklere å ta på seg et par øreklokker enn å fikle med propper. Forutsetningen må selvsagt være at de er små og lette nok til å ikke bli til bryderi. Og at de ikke sklir rundt på øret når de blir svette, men tvert imot puster og sitter bra.

Adidas RPT-01 tilhører kategorien liten og lett (drøyt 200 gram), og er av typen on-ear. Altså ligger de utenpå øret i stedet for å kapsle seg rundt. Da måtte de vært større, så dette er et fornuftig valg.

For å skru dem på, hold inne den firkantede knappen på høyre klokke, som også er en spak for manøvrering gjennom sanger og justering av lydnivå. En bassbeat høres, deretter finner du dem i Bluetooth-listen på mobilen. Spill i vei.

Fleksibel hodebøyle

Hodebøylen er fleksibel og kan vris rundt uten å gå i stykker. Den er dessuten kledt i avtakbart stoff, med en avtak- og vaskbar gummistropp mellom denne og hodebunnen. Den indre, stoffbekledte delen av øreklokkene kan også tas av ved å vri den et knepp mot venstre. En ømfintlig håndvask bør funke fint.

Adidas blir ikke klam

Klokkene sitter som støpt utenpå ørene. De vil aldri falle av når man løper, og stoffet gjør at de ikke sklir om man begynner å svette. Stoffet gjør også at man ikke begynner å svette rundt ørene på samme måte som kunstskinn. Men den svalende effekten er likevel begrenset, for det tar ikke lang tid før ørene mine kjennes småvarme. Men jeg kan likevel lytte lenge uten at det blir overstadig klamt. Her kunne Adidas / Zound Industries likevel lært av Philips, som har kjøle-gel i sine øreputer på sine langt rimeligere TASH402BK.

Brukervennlighet

Med Adidas Headphones-appen kan du velge hvilke funksjoner knappen på venstre øreklokke skal ha.  Grunninnstillingen er at du påkaller stemmeassistenten med ett trykk, mens to trykk starter en trenings-spilleliste på Spotify, som vel nok er litt for “ungdommelig” for min smak. Et trippeltrykk skal starte en hit-spilleliste, men dette har jeg aldri fått til.

I appen kan du også velge lydinnstilling (EQ), men her foretrekker jeg den som heter Adidas, som er den flateste. Pop får for lite bass og mye mellomtone, Rock låter flatt, og i det hele tatt er det ingen av innstillingene som gjør noe. Bare bruk Adidas-modus.

Lydforsinkelse

Hodetelefonene har en liten lydforsinkelse, som gjør at lyden på bil- og skytespill henger litt igjen i forhold til bildet. Smått irriterende, selv om det nok bare er snakk om rundt 200 millisekunder. Mange video-apper på mobil synkroniserer nå automatisk med lyden over Bluetooth, slik at det ikke er noe problem. Jeg føler ikke det er noe problemer med leppesynk på verken YouTube eller Netflix.

Lyden av Adidas RPT-01

Som jeg nevnte innledningsvis klarte Adidas-hodetelefonene å overraske meg positivt, når det kommer til lydkvalitet. For stikk i strid med fordommene er musikken både klar, snerten og fast i formen. Bassen er slettes ikke overdimensjonerende, men heller ikke slank. I stedet slår basstromma både hardt og fast, mens det hele tiden er fokus på stemmen, enten det er en mørk mannsrøst eller en lysere kvinnevokal.

Bassgitaren på Pearl Jams Dance of the Clairvoyants groover bra, og skarptromma smeller deilig i øret. Mens gitarene er krispe og tøffe. Mye bedre enn forventet.

Bedre enn forventet låter også den splitt nye låta Safe and Sound fra The Sounds. Hadde nesten glemt hvordan det var å høre på dansbar festmusikk igjen! Men nå har jeg altså party i mitt eget hode, der hvor jeg løper oppover bakkene i nabolaget. Faktisk er det heller ikke noe problem å høre på akustisk musikk – deriblant klassisk. Bare man kan leve med at klaveret minner litt om et elektrisk piano. Likevel mye bedre enn andre sportsgreier jeg har hørt.

Alternativer til Adidas

Nevnte Philips TASH402BK er eksempelvis mye svulstigere i bassen, og låter mer innestengt. Også Beats Solo3, som har samme type formfaktor men som ikke er sertifisert for å tåle vann og svette, er vesentlig mer ulne i klangen enn Adidas-ene.

Når det gjelder mine erfaringer med hodetelefoner til trening må jeg herfra referere til propper, hvor lyden er tilsvarende innestengt og basstung med Jaybird Vista, og selv om Kygo E7/900 var mer imponerende og dessuten kunne skilte med AAC-lyd over Bluetooth, så er Adidas-ene mer balansert i klangen. De kunne kanskje ha hevet bassen noe i de nederste frekvensene, men attakket og energien i lyden veier opp.

Konklusjon

Det er ingen vits å smøre på med bass når man skal trene – rytmene i den musikken du trener til er mest sannsynlig hørbare nok i seg selv. I stedet burde det låte bra, og her er Adidas RPT-01 i sitt ess.

Der hvor de fleste andre sportsklokker låter på en måte jeg aldri ville brukt til noe annet enn trening (for mye og ullen bass), så er Adidas RPT-01 balanserte og dynamiske nok til at de kan brukes til veldig mye forskjellig. De låter sprekt, men med en fint avstemt bass i forhold til resten av lydbildet. Som gjør at sangstemmer og instrumenter kommer godt frem.

Passformen er fast, så RPT-01 faller aldri av når man løper. De kan klemme litt hardt, men holder seg akkurat innenfor grensen for hva jeg vil kalle behagelig. Så har de en flott kvalitetsfølelse.

De hadde kunnet låte enda mer luftig og oppløst om de støttet AAC og aptX for bedre lyd på Bluetooth. Da ville de neppe kunne skilte med over 40 timers batteritid, men hvem trenger egentlig mer enn 20?