L&Bs test av Fostex T60RP

 

Fostex startet med å levere høyttalerkomponenter til selvbyggere (1973), men begynte etter hvert med komplette høyttalere og senere også opptaksutstyr. Best kjent var de kanskje for sine kassett- og spolebåndopptakere.

Men mikrofoner og hodetelefoner var også noe de startet tidlig med, hvor T20RP ble en av de mest populære studiohodetelefonene i USA på slutten av 1980-årene. Dens høyttalerelementer var unike, med et prinsipp Fostex kalte ortodynamisk. I dag kjenner vi det best som planmagnetisk. Høyttalerelementet er ikke så stort, bare 40 millimeter og kvadratisk.

T60RP har arvet både utseende og mekanisk prinsipp fra de eldre T20RP, bare med tykkere øreputer og mer massive klokker. Som nå er i mahogni, for en naturlig klang og solid byggekvalitet. Utseendemessig minner de om industrielle hørselvern, men i motsetning til slike lekker disse en god del lyd. De er nemlig ikke helt lukkede, men semiåpne. Det betyr at de er bygget som lukkede, men med innlagt ventilasjonsriller for å utligne under- og overtrykk som hindrer høyttalerelementene i å spille med maksimal dynamikk.

Det følger med en 1,5 meters kabel med 3,5 mm plugg og overgang til stor 6.3 mm. Denne er avtakbar, og Fostex tilbyr både balanserte og ubalanserte alternativer.

T60RP i praksis

Jeg må innrømme at utseendet ga meg noen fordommer, og jeg forventet å bli servert et grøtete lydbilde med altfor mye bass. I stedet fikk jeg en helt nydelig gjengivelse av Susanne Sundførs Undercover fra live-albumet Music For People In Trouble (Live from the Barbican). Joda, det er både fyldig og varmt, med litt ekstra kjøtt på beinet i bunnoktaven i klaveret. Men dæven som stemmen til Sundfør låter bra! Den dama har trøkk i stemmen, og kan fort låte veldig skarpt og hardt, dersom hodetelefonene har for mye forvrengning.  Men her låter den bare nydelig. Det samme med kontrabassoloen på slutten av låta: frodig uten å bli overdreven, detaljert uten å bli aggressiv.

Det skal sies at det er en dupp i presensområdet (rundt 3,5 kHz), som gjør at stemmer blir litt tilbakelent i forhold til det nøytrale idealet. Det gjør nok også sitt for at det aldri oppleves skarpt. Samtidig blir det heller aldri helt aggressivt nok, dersom du først og fremst digger dynamiske innspillinger med hard perkusjon. Det kan bli litt snilt.

Større lydbilde med halvåpne

Lydbildet er større enn med normalt lukkede hodetelefoner. Og hodetelefonene puster mer, så man kan ha dem på lenger før man blir svett i ørene. Derimot får man ikke fordelen av den passive støydempingen som helt lukkede hodetelefoner gir.

En annen ulempe er at hodetelefonene er meget tungdrevne. Du får aldri spilt høyt nok rett fra mobilen, her kreves det ekstern forsterkerkraft for at det skal underholde. Der hvor vi tilråder forsterker med andre hodetelefoner, vil vi påstå at disse krever det.

Og, uansett hvor kraftig forsterker du har, så blir basstromma på røffere musikk aldri helt hardtslående nok. Hodetelefonene går i kompresjon, selv med den kraftige Auralic Taurus fikk vi ikke nok liv i dem.

Likevel mener jeg lyden er så vanedannende og musikalsk, at det blir trist å sende disse tilbake.

Konklusjon

Som testens eneste halvåpne hodetelefoner har Fostex T60RP fordelen av å låte mer dynamisk og storvokst enn lukkede hodetelefoner. Samtidig har de den engasjerende bassgjengivelsen vi stort sett bare erfarer fra lukkede klokker. La gå, så får du ikke helt slagkraften i basstromma når du drar opp lydnivået og forventer skikkelig fysikk. Men ved vanlig lyttenivå og litt høyere enn det er det virkelig god lyd vi snakker her.

Klaver får en nydelig klangbunn. Lydbildet er større enn vanlig for hodetelefoner. Sangstemmer låter virkelig fint. Litt tilbakeholdne der de burde vært aggressive (det lysere brystklangområdet), men dette er vanedannende lytting.

At de er veldig tungdrevne trekker ned.

Også i denne testen: