Det første som slår meg med Temu-proppene LifeBee BX29 er den imponerende batteritiden: 15 timer fra proppene og hele 75 timer ekstra fra etuiet. Det er nesten mistenkelig mye til prisen.

Øreproppene sitter behagelig i ørene, og de myke ørebøylene gjør at de ikke faller ut. De markedsføres mot trening, med en IPX7-sertifisering. Som betyr at de tåler mye fuktighet.

Lyden av LifeBee BX29

Lydkvaliteten er et steg opp fra Ankriyul, også de fra Temu, men har fortsatt langt igjen til å kalles god. Lady Gagas stemme låter tynt og skjærende, mens bassen rumler udefinert i bunnen. Det er masse bass, men den er ikke god. Den syltynne mellomtonen gir spinkel lyd på sangstemmer.

Patricia Barbers My Girl gir et bedre inntrykk av rommet i innspillingen enn hva Ankriyul mestrer. Men også her låter bassgitaren veldig ullent, selv om du i det minste hører strengene klirre mot gripebrettet. Stemmen har også fått med seg noen overtoner. Men at øreproppene låter bedre enn de fra Ankriyul betyr ikke at de er bra. Langt ifra.

Talekvaliteten er dessverre like dårlig her. Brukerens stemme låter innestengt og dårlig, og en i overkant aggressiv digital støydemping jobber så hardt at den svelger begynnelsen og slutten av ord.

 

Konklusjon

LifeBee BX29 er riktignok et steg opp fra Ankriyul i17, men er fortsatt langt fra gode nok. Ørebøylene gir en behagelig og sikker passform, og batteritiden er imponerende nok. Men den spisse diskanten og rumlende bassen gjør at disse likevel ikke kan anbefales. Det hjelper ikke å ha strøm i 90 timer når du ikke har lyst til å bruke dem.

Også i denne testen: