Med en prislapp på bare 250 kroner er Ankriyul i17 testens desidert billigste. Med 7 timers batteritid og ytterligere 35 timer fra ladeetuiet ser spesifikasjonene lovende ut på papiret. Etuiet har til og med en LED-skjerm som viser batterinivå i prosent. Kult!

Passformen er god. Øreproppene sitter stødig og behagelig i ørene. Det vanskelig å se hvorfor disse skal koste så lite. Det er derimot hørbart. Veldig hørbart.

Lyden av Ankriyul i17

Lyden er rett og slett forferdelig dårlig. Det er masse bass her, men den er så grumsete og udefinert at det er vanskelig å høre hva som er hva. Mellomtonen er nesten fraværende, og diskanten mangler totalt. Var det et diskantelement her, ville jeg sagt det var sprengt i fillebiter.

Lady Gagas Bad Romance er en låt som pleier å sette fart i dansefoten, men her blir det bare trist. Alt låter innestengt og dødt. Patricia Barbers jazz-vokal høres ut som om noen kveler henne med en pute, mens bassgitaren høres ut som om den spilles med polvotter.

Samtalekvaliteten er ikke noe bedre. Stemmen min låter innestengt og forvrengt, spesielt når jeg hever stemmen – noe jeg ofte må gjøre, siden folk i andre enden sliter med å høre hva jeg sier.

Konklusjon

Ankriyul i17 er et skoleeksempel på at noen ganger blir det for billig. Selv om batteritiden er god og passformen overraskende behagelig, er lydkvaliteten så elendig at dette blir bortkastede penger. Det hjelper lite at etuiet har batterivisning når selve lyden er ubrukelig. Jeg har aldri vært sikrere på én stjerne. Dette er de dårligste øreproppene jeg noensinne har testet.

Også i denne testen: