Med en kabel på litt over en meter og kun minijackkontakt er det tydelig at Sony har tenkt mer på mobilbruk enn på lytting fra godstolen. Til gjengjeld følger det med i alt tre kabler.

Sony MDR-1AM2 er en lukket over-ear-hodetelefon i Sonys velkjente design med ovale øreklokker.

Hodebøylen er foret med mykt kunstlær. Det samme er øreputene, som gir en behagelig bærekomfort. Det er rett og sett behagelig å ha MDR-1AM2 på hodet. Hodetelefonen er så lett og myk at man stort sett glemmer at man har den på.

Bassen er kraftig og markant, uten å bli mer overdrevet enn godt er. Takket være den lukkede konstruksjonen er det godt med trykk på trommer. Faktisk har MDR-1AM2 en meget lekker dynamikk. Trommene på Bob Dylans Man in the Long Black Coat slår hjerteslaget fast.

Romfornemmelsen på melodier som I am Stretched on Your Grave fra The Woolf is Getting Married kommer ganske godt gjennom på Sony MDR-1AM2.

 

Mellomtonegjengivelsen er behagelig uten større betoninger, men imidlertid ikke nær så nyansert og ren som på de beste i testen. På Right Hand Man fra Hamilton opptrer tre stemmer i samme leie, men med hvert sitt særpreg. Hvis vel å merke avspillerkjeden er i stand til å få frem forskjellen. Men det er den ikke her.

Diskanten følger mønsteret fra de andre toneområdene: Den tonale balansen er fin, men det er ikke slik at lydbildet er mørkt. Men det siste, lette og luftige «pscht» på high-hat-en mangler.

 

Konklusjon

Sony MDR-1AM2 er en hodetelefon for de som vil slappe av med å lytte til musikk med maksimal komfort og mobilen som kilde. Her kommer den fjærlette og myke konstruksjonen til sin rett. Og så man kan i tillegg glede seg over at den er en tredel billigere enn de dyreste konkurrentene. Er du derimot ute etter et analyseredskap til å trekke ut de aller siste detaljene av opptakene, må du lete et annet sted.

Også i denne testen: