Meze Audio 99 Classics kommer fra Romania. Og de er klassiske å se på. Øreklokkene er store og laget i valnøtt. Øreputene er i memoryskum, trukket med kunstlær. Hodebøylen er i stål med kunstlær. Det følger med to kabler: en kort med fjernkontrollknapper til mobilen, og en lenger til hjemmebruk. Begge er trukket med en stoffstrømpe for å unngå kabelspagetti. Det er gjennomført lekkert, og behagelig å ha på. Selv om bøylen dessverre tar med seg et par hårstrå hver gang jeg tar hodetelefonen av.

Meze Audio 99 Classics er tydelig laget til nytelse. Lydbildet er varmt og sjarmerende. Sett på et godt liveopptak, og du er på konsert. Confessin’ fra Jazz at the Pawnshop er hørt mer analytisk og knivskarpt, men sjelden mer medrivende.

 

Det er godt med tyngde i bassen på Meze. Chris Jones’ No Sanctuary Here får nesten fryktinngytende makt. Heldigvis er bassen like ren og uforvrengt som den er kraftig. Og det er snakk om ekte dypbass, ikke bare en overdrevet mellombass.

De øvrige toneområdene ligger litt i skyggen av bassen. Ikke i en grad hvor 99 Classics blir mørk å høre på. Det handler mer om varme.

 

Mellomtonen viser seg ved et nærmere bekjentskap å være både ren og nyansert. Instrumenter og stemmers individuelle særpreg er tydelige, dog uten å bli utpenslet i overdreven grad.

Diskanten er det minst fremtredende området. Det virker som om det er lagt et tynt lommetørkle på high-hat-en, og demperpedalen på pianoet blir aldri helt løsnet.

 

Konklusjon

Meze Audio 99 Classics er skapt til hyggestunder sent på kvelden, hvor man gjenopplever konsertopptak og yndlingsalbum. Den fokuserer ikke unødvendig på detaljer, men skaper en sjarmerende helhetsopplevelse. Det mangler ikke nyansering eller renhet, men det handler om å formidle en medrivende opplevelse mer enn kald analyse. Og det er jo til syvende og sist det musikk går ut på. Den tunge bassen vil sjarmere noen og frastøte andre. Men kvaliteten er på topp.

Også i denne testen: