AKG har laget hodetelefoner i mange år, og har en lang tradisjon i den profesjonelle verdenen, hvor de også er kjent for sine mikrofoner. AKG er opprinnelig et østerriksk selskap med hovedkontor i Wien, men er i dag en avdeling av Hartman-konsernet, som igjen er eiet av Samsung.

AKG K550 MKIII er en stor – meget stor – lukket over-ear-hodetelefon. Øreklokkene er nesten så store som CD-plater, og øreputene er av mykt kunstlær og memoryskum. Alt er i matt sort plast, og tross størrelsen er det ikke noe sprelsk over det. Kabelen er myk og avtakbar.

Bassen er tung og solid – og akkurat så kraftig at man rocker med, men uten at det blir for overdrevet (litt overdrevet er fint). Bassen er ikke fullt så dyp og dynamisk som de beste i testen, men uten direkte sammenligning er det ikke noe man legger merke til.

 

Mellomtonen fremstår ganske uforvrengt, og stemmer er personlige fremfor todimensjonale. Alt er ikke så knivskarpt som hos Shure, men prisen er også litt lavere, og AKG K550 MKIII vil sannsynligvis være lettere å leve med for de som ikke har bruk for et profesjonelt analyseredskap, men en musikkgjengiver.

Selv om det er den varme, fyldige bunnen som tiltrekker seg mest oppmerksomhet, er diskantgjengivelsen meget fin og veloppløst. Stevie Ray Vaughans sologitarspill på Tin Pan Alley er en champagnefontene av små, sprø transienter.

Konklusjon

Man får riktig mye for pengene med AKG K550 MKIII. Den er et behagelig og varmt selskap, som gir deg solid rock når det er det du trenger. Men den er samtidig en overraskende presis og nøyaktig gjengiver, som kan vise forskjellen på et godt og et virkelig godt opptak. Og med en pris som bare ligger en anelse over halvdelen av hva man må gi for de dyreste deltakerne, gir den dem kamp til døren. Så teksten med ordene «Reference Headphones» må tas på alvor.

Også i denne testen: