Sennheiser har en lang tradisjon for å lage utmerkede hodetelefoner i mellomklassen, med HD 505 tar de sikte på å gi en seriøs lydopplevelse til en overkommelig pris.

HD 505 er åpne hodetelefoner, som betyr at de slipper lyd ut til omgivelsene og lar omgivelseslyder slippe inn. Dette gjør dem mindre egnet til bruk i åpent kontorlandskap eller i offentlige rom, men desto bedre til dedikert lytting hjemme. Eller om du er så heldig å ha cellekontor. Komfortable øreputer i velur smyger seg behagelig rundt ørene, og den justerbare hodebøylen fordeler vekten jevnt. Som er på beskjedne 237 gram, så det er ikke stort å fordele.

Lyden av Sennheiser HD 505

HD 505 leverer en fyldig og velbalansert lyd, med en detaljrik mellomtone som gjenskaper stemmer klart og tydelig. På den mørke croonerballaden Hollow med Sivert Høyem hører vi tydelig dybden i hans karakteristiske stemme, og de akustiske elementene har fine overtoner som gir arrangementet liv. Sennheisers evne til å gjengi vokal naturlig er særlig imponerende.

Romfølelsen er også imponerende. Dodovoodoo med Elephant9 og Terje Rypdal er en herlig jagende progressiv rockelåt, med et meget rått og upolert lydbilde. Lydbildet oppleves både bredt og omringende, med god separasjon mellom instrumentene. Som med de fleste åpne hodetelefoner gir det en mer naturlig lytteopplevelse enn med lukkede, som om musikken befinner seg rundt deg i rommet, ikke bare inne i hodet.

Bassgjengivelsen er nøytral og kontrollert, men mangler litt av den siste autoriteten vi finner hos noen konkurrenter. På trommerytmene til Birds of a Feather av Billie Eilish savner vi litt mer energi i bunnregisteret. Likevel er det en ren og presis bass, som aldri blir ullen eller overstyrt.

Det er likevel verdt å merke seg at HD 505 ikke er de mest dynamiske hodetelefonene vi har hørt i denne prisklassen. Selv om de har en fin klarhet i mellomtonen, mangler de litt av den siste gnisten som kan gjøre musikkopplevelsen enda mer engasjerende, særlig på rytmisk musikk.

HD 505 har en relativt høy impedans på 120 Ohm, men følsomheten er høy nok til at hodetelefonene fungerer godt rett fra en ganske standard hodetelefonutgang. Men en forsterker er alltid å foretrekke, for det bor enda mer i disse hodetelefonene.

Konklusjon

Sennheiser HD 505 er en imponerende hodetelefon i prisklassen, med en balansert og naturlig lydgjengivelse som gjør dem til en allsidig følgesvenn for mange typer musikk. De gjør få feil, og formidler essensen i musikken på en måte som mange vil sette pris på. Mellomtonen er særlig vellykket, med god klarhet som gjør at vokaler og akustiske instrumenter kommer fint fram.

Med komfortabel passform, solid byggekvalitet og et nøytralt lydbilde, utgjør de god valuta for pengene. De er kanskje ikke de mest dynamiske i testen, men HD 505 er en av de mest pålitelige og behagelige å lytte til over tid. En verdig arvtaker i Sennheisers mellomklasse.

Også i denne testen: