I likhet med AKG er Sony N3AP en toveismodell, med et dynamisk høyttalerelement som gjengir bass og mellomtone, mens et ultralett og lynraskt spesialelement av typen balansert armatur håndterer diskantfrekvensene. Dette for å gi luftigere overtoner med lavest mulig forvrengning.

Husene bygger litt lengre ut fra øret enn de andre i testen. Dette er for å gi basselementet mer rom til å bevege seg og dermed en mer utstrakt bassgjengivelse.

I pakken finner vi sju par ørepropper i silikon, fordelt på fire ulike størrelser. En klype kan feste kabelen til skjorta, og det følger med en flat pinne som kabelen kan kveiles rundt når øreproppene ikke er i bruk. Kabelen har både innebygd mikrofon og en liten fjernkontroll til styring av musikk. Kabelen er avtakbar, så du kan skifte til enten en balansert kabel som skal gi bedre lyd, og en med innebygd Bluetooth for trådløs lytting. Begge disse er ekstrautstyr.

Lydkvaliteten
Dæsken som det rocker! Sony-proppene har en enda tyngre og fyldigere bass enn AKG. Der hvor AKG er på den varme siden klangmessig tar Sony det enda et hakk lenger. Det føles nesten som å ha en subwoofer operert inn i kraniet! Hos Sony finnes det ingen måte å dempe bassen på, skulle du ønske det. Men det er få produksjoner jeg kjenner dette behovet på. For til tross for at bassen er massiv og tung, oppleves den naturlig. Mellombassregisteret låter faktisk mer balansert hos Sony enn AKG, slik at en kontrabass har mer sammenheng mellom grunntonene og overtonene. Enkelte typer musikk kan nok bli litt i overkant for noen, da bassgitaren og stortromma tar noe større plass i lydbildet enn vi er vant til.

Overtoneområdet låter meget luftig og distinkt, kvinnestemmer og fioliner stråler i toppen. Det samme gjør synthlandskap på elektroniske produksjoner, for eksempel The Flaming Lips’ nyeste album Oczy Mlody, hvor Sony blåser opp et større lydbilde enn de mer nøytrale monitorproppene fra ACS, Audiofly og RHA klarer. Sony har også enda et hakk bedre dynamikk enn AKG. Det er mer trøkk i bassrytmene på elektroniske Kate Boys Northern Lights, samtidig som stemmen til Kate Akhurst står enda klarere frem. Akustisk folk og country har også et ryddigere lydbilde, for eksempel på Jess Morgans Don’t Meet Your Heroes, hvor instrumentene klinger nydelig ut. Kanskje litt mye bass, men det funker meget bra takket være god oppløsning oppover i toneregisteret.

Konklusjon
Med Sony N3AP trenger du aldri være bekymret for ikke å få dagens bassdose. Bassgitar og stortromme har nydelig fundament, og maler en bekmørk bakgrunn for overtonene å poppe frem fra. Sangstemmer låter åpent og dynamisk, mens det er masse luft i overtonene. Hør det synger av messingcymbaler!

Noen kan nok synes bassområdet kan bli i overkant, se i så fall i retning av de mer nøytrale monitorproppene.

Også i denne testen: