Hifiman er kjent for sine velspillende planmagnetiske hodetelefoner, og med Arya Organic tar de steget videre. Denne modellen er en videreutvikling av den opprinnelige Arya, med nytt design og forbedret driverteknologi.

Arya Organic skiller seg ut med innslag av rødlig tre rundt klokkene, som gir en fin kontrast til det svarte lamelldesignet. Byggekvaliteten føles ikke fullt så solid som Focal Clear MG eller Sennheiser HD 800 S, spesielt i hengslene virker de litt løse. Og der hvor Audio-Technica ATH-ADX3000 leveres i en solid metallkoffert, ligger Arya Organic i en ganske kjip pappeske.

De asymmetriske øreputene følger på sin side ørets form for god komfort. De 440 grammene på vekta er riktignok noe mer enn de fleste andre, men vektfordelingen gjør at det ikke oppleves som noe problem.

Impedansen er så lav som 16 Ohm, men den lave følsomheten krever likevel en kraftig forsterker for å drive dem skikkelig. Sennheiser HDV 820 fungerer overraskende bra, selv om utgangsimpedansen ikke helt matcher. Men det er først med Auralic Taurus vi virkelig får ut potensialet, med bedre klarhet, dynamikk og kontroll i bassen.

Lyden av HiFiMAN Arya Organic

Lydmessig har Arya Organic en lysere og enda litt åpnere klangbalanse enn Sennheiser. Fokuset flyttes oppover i frekvensregisteret og åpenbarer en særdeles luftig diskant. Det hele følges godt opp av en fyldig bass, mens mellomtoneområdet er noe mer tilbakeholdent.

Mens Sennheiser gir stemmer mye kropp og varme, låter de merkbart tynnere med HiFiMAN. Samtidig oppleves diskanten som mer crisp og åpen her.

Bassen går dypt, med god fylde. Jennifer Warnes’ Cohen-cover Joan of Arc har mer fundament i bunnen. Stemmen hennes blir derimot en anelse tynn og skarp, og HiFiMAN mangler generelt litt av den stramheten og kontrollen som Sennheiser og Audio-Technica leverer.

Vivaldis Våren kan virke enkel, men her er det viktig at alle strykerne og cembaloen får plass rundt seg. Arya Organic innfrir med krystallklare fioliner og et lydbilde. Strykerne oppleves noe komprimert sammenlignet med Sennheiser, som har bedre dynamikk – spesielt i mellomtonen. 

Det er likevel ingen som skal tvile på at dette er bra greier, og enten det er basstromma og kontrabassen på Laura Marlings seige Soothing eller de lystigere gitartonene på Teddy Swims’ Bad Dreams du foretrekker, så vil Arya Organic både engasjere og bevege. 

Totalt sett gir Arya Organic et stort og luftig lydbilde, med god bredde og dybde, som bare savner litt mer fokus i mellomtonen for å gi instrumenter og stemmer mer kropp og fylde.

Konklusjon

Hifiman Arya Organic er en spennende aktør i premiumklassen. Den skiller seg ut med et stort lydbilde med imponerende detaljrikdom og god dynamikk. Bassregisteret er fyldig uten å flyte ut, og det er i det hele tatt lite å trekke for.

Arya Organic krever en kraftig forsterker for å yte sitt beste, men gir til gjengjeld en overbevisende totalopplevelse som mange vil foretrekke fremfor en mer nøytral presentasjon.

Vi kunne kanskje ønsket oss et enda mer solid kvalitetsinntrykk, og veldig gjerne en koffert eller et etui i hard plast eller metall.

Også i denne testen: