Det er umulig å se på JBL Live Flex 3 uten å nevne A-ordet. For selv om den ikke finnes i en hvit variant, er det ingen tvil om at JBL har hentet inspirasjonen fra Apples AirPods.

JBL Live Flex 3 er den tredje varianten av JBL Live-øreproppene. I motsetning til Live Buds 3 og Live Beam 3 er Flex av den åpne typen. Det vil si at de ikke forsegler øret hermetisk med silikonproppen, men bare sitter i det ytre øret med den avlange staven som huser mikrofonen pekende nedover.

Da proppene ikke sitter hermetisk tett i øregangen, er det lettere å ta dem på enn de andre Live-modellene. Og frykten for at de skulle falle ut viste seg å være stort sett ubegrunnet, selv om man må rette litt på dem en gang imellom.

Paring med mobil eller datamaskin begynner når etuiet åpnes for første gang. Vær oppmerksom på hvilken enhet de først kobler til hvis det er flere i nærheten. Paring kan gjentas senere ved å følge manualen.

Etuiet klarer det meste

Betjening av helt trådløse ørepropper er utfordrende. På grunn av begrenset plass er det bare mulighet for de mest basale kontrollene på selve proppene, noe som betyr et enkelt touch-felt hvor en tilfeldig berøring vil aktivere eller deaktivere ANC, skifte låter eller lignende.

Her kommer ladeetuiet inn som en nær perfekt løsning. I tillegg til å kunne lade øreproppene tre ganger, som gir opptil 28 timers samlet spilletid med ANC slått på, rommer etuiet også en touch-skjerm. Fra skjermen kan man kan styre alle de mest vanlige funksjonene som å skifte melodi, justere lydstyrken og skifte mellom ANC, omgivelseslyd (hvor man kan høre omgivelsene, men musikken fortsetter) og ”TalkThru”, hvor musikken pauses så man kan føre en samtale.

Kortfattet informasjon

Etuiets skjerm kan vise beskjeder og meldinger fra mobilen. Selv om ideen er fin, er funksjonaliteten begrenset, da tekstbeskjeder bare vises kortvarig ved mottak, og at man ikke kan bla tilbake.

Det er også andre funksjoner ved etuiet som ikke er hensiktsmessige på den lille skjermen: Skjermen kan brukes som lommelykt, noe de fleste mobiler kan gjøre mer effektivt. Og valg av menyspråk hører bedre hjemme i appen.

Behovet for spontant å kunne skifte mellom engelsk og kinesisk tekst er bare en invitasjon til ertekroker og klønete fingre.

Etuiet kan lades med både USB-C og trådløst.

Omfattende app

JBL Headphone-mobilappen er uten tvil blant de mest avanserte og brukervennlige styringsapper som finnes til trådløse hodetelefoner. Appen er ytterst omfattende, og dens mange funksjoner er lette og intuitive å navigere rundt i.

Funksjonen Check My Best Fit avgjør ved hjelp av en testtone, om øreproppene sitter tett nok i øregangen til å oppnå optimal frekvensgang i bassområdet. Men der det var ganske lett å oppnå en tett forbindelse med Live Beam 3 og Live Buds 3, var det ikke mulig med de åpne Live Flex 3.

Samme problem opplevde jeg med Personi-Fi, som tester brukerens hørsel, og deretter prøver å korrigere lyden i øreproppene slik at den passer til resultatet. Da proppene ikke holder omgivelseslyden ute, er det vanskelig å oppnå en korrekt måling.

Appen gir mulighet for å skifte til LDAC i stedet for A2DP Bluetooth-protokollen. Det gir en renere og mer detaljert lyd.

Ved å velge LDAC mister du noen lydfunksjoner i appen, som romlig lyd og Adaptive EQ, som hever bass og diskant ved lav lydstyrke. Det er et glimrende bytte.

Variabel støyreduksjon

JBL Live Flex 3 har variabel støyreduksjon som kan konfigureres på flere måter. Akkurat som de andre Live 3-modellene. I praksis var det imidlertid mer enn vanskelig å få støyreduksjonen til overhodet å fungere. På grunn av det åpne prinsippet er det ikke noen tett og fast grense mellom det lukkede rommet inne i øreproppene og den støyende omverdenen. Så ANC-funksjonen slo seg hele tiden av og på.

Lydkvaliteten

JBL Live Flex 3 har nøyaktig samme anbefalte pris som de to andre Live 3-modellene, men selv om også elektronikken er tilsvarende, får man ikke samme lydkvalitet for pengene.

Det handler om teknologien. For å oppnå en god (dyp) bassgjengivelse i ørepropper – og for den saks skyld også i fullvoksne hodetelefoner – er det nødvendig å forsegle rommet det spilles i. Hvis luften og dermed lyden kan slippe unna, går det utover bassen.

Mellomtone og diskant er fortsatt utmerket; stemmer fremstår naturlige, og diskanten er detaljert og veldefinert. Men tyngden mangler.

Appen inneholder mulighet til å korrigere for utettheten, og man kan velge mer bassrike innstillinger i equalizeren. Men det utgjør ikke den store forskjellen. Det er rett og slett langt mindre bass.

Hvis du bruker øreproppene til lydbøker eller til å følge med på den siste sesongen av yndlingspodcasten din, trenger ikke dette å være noe problem. Men dubstep-entusiaster vil oppleve at de mangler gnisten i livet.

JBL Live Flex 3 er den av de tre Live 3-variantene som skiller seg mest ut. Den åpne konstruksjonen gir noen tydelige begrensninger, både i lydkvalitet og i støyreduksjonen. Så lydmessig står den svakest.

 

Konklusjon

JBL Live Flex 3 har samme grunnleggende teknologi som Live Buds 3 og Live Beam 3. Men karakteren blir likevel bare et lunkent firetall. Det skyldes at det åpne prinsippet uten tett forsegling av øregangen gir noen begrensninger i lydkvaliteten. Selv om JBL har prøvd å kompensere i appen, er det fysisk umulig å få like god bassgjengivelse i åpne ørepropper som i vanlig lukkede. Noe som imidlertid ikke har forhindret Apple i å selge ufattelige mengder av akkurat like så åpne AirPods.

Hvis ørene dine er uforenelige med tettsittende ørepropper, eller du ikke liker følelsen av å være hermetisk isolert fra omgivelsene, kan JBL Live Flex 3 være et alternativ. Men ellers får man langt bedre og mer stabil lydkvalitet i Live Buds 3 og Live Beam 3.

Også i denne testen: