MDR-1000X er Sonys første trådløse hodetelefoner med aktiv støydemping. Det er så klart Bluetooth som gjelder her, men der hvor teknologien i utgangspunktet har begrenset båndbredde og dermed en lydkvalitet som aldri kan overgå den til typiske MP3- og AAC-filer, så bruker Sony en egen teknologi kalt LDAC. Denne skal ha tre ganger båndbredden til vanlig Bluetooth-lyd og kan dermed motta lyden tapsfritt fra avspilleren til hodetelefonen. Dette forutsetter at avspilleren støtter dette, noe bare Sonys Xperia smartmobiler og Walkman-musikkspillere gjør.
Markedets beste støyreduksjon?
Men det er på støyreduksjonen Sony har dratt frem sine tyngste skyts. Den er nemlig spesialtilpasset brukerens kranium og øregang, ved å sende et testsignal fra hodetelefonene inn i øret, hvorpå lyden som reflekteres tilbake fra øret analyseres av en digital signalprosessor (DSP). Slik blir den mest mulig effektiv. Selve prosessen er kort, men presis.
Videre har Sony tatt med en snedig detalj: man kan sette dem til å slippe inn omgivelseslyd, kjekt for eksempel i et kontormiljø, hvor du vil høre når noen banker på døren. Det finnes dessuten en Voice-modus, som filtrerer ut alt bortsett fra frekvensområdet hvor stemmer ligger. Dermed kan du sitte på flyplassen eller perrongen og lytte til musikk, uten å gå glipp av viktige meldinger over calling-anlegget. Begge disse funker, men ikke hvis du spiller musikken for høyt.
I motsetning til Bose kan du med Sony skru av støydempingen helt, også i trådløs tilstand. Da får du 2 timer ekstra batteritid.
Passform
1000X sitter godt på ørene. De er litt tyngre enn Bose og Sennheiser, og bærer preg av å ikke sitte fullt så fast på kraniet. På passform er Bose enda bedre, spesielt over lang tid, selv om også Sony er behagelig å ha på seg.
Lydkvaliteten
Sony MDR-1000X kan skilte med en meget god lydgjengivelse. Bassen er like fyldig som hos Bose, og dessuten et hakk mer raffinert og naturlig. Bassgangen på David Bowies ”Lazarus” er mer krispy, og tonene i bassgitarens nedre register er mer naturlige og lineære. Men det er i stemmeregisteret at Sony briljerer som mest. Spesielt sammen med spilleren NW-ZX100, som jeg for anledningen fikk låne, grunnet sin støtte for LDAC over Bluetooth. Med LDAC låter Sony bedre enn både Bose og Sennheiser.
Hva mer kan man da forlange? Vel, selv om både lyden og støydempingen er utmerket, er ikke Sony like god når man beveger seg. Fotskrittene forplanter seg gjennom hodetelefonene og høres som korte ploppelyder i bassområdet. MDR-1000X fungerer derfor aller best når man sitter eller står rolig.
Ellers legger vi til at Sony i likhet med Sennheiser forsegler lyden bedre enn Bose, slik at folk rundt deg ikke hører musikken. En fordel, men også en ulempe i form av at man ikke kan høre på musikk like lenge før man blir svett i ørene.
Også i denne testen:
Sennheiser PXC 550 Wireless
Støyfri fløyelslyd
Sennheiser mener alvor med lydkvaliteten, og bortviser støyen. Helt lytefri er den imidlertid ikke.
Bose QuietComfort 35
Fortsatt kongen
Selv om Bose ikke er best på alt, er dette den aller beste reisekameraten og tar seieren sammenlagt.