Sennheiser har tidligere hatt suksess med Momentum Wireless, som er blant de mest luksuriøse i klassen. Der hvor Momentum Wireless henvender seg til retrofans med sine skarpe kanter, brune skinnputer og hodebøyle i anodisert aluminium, er PXC 550 mer nedtonet i svart og har avrundede kanter som gjør den mer reisevennlig. Den har også en enda mer behagelig passform. Hva kvalitetsinntrykk angår legger PXC 550 seg i klasse med Bose QC35 og Sony MDR-1000X.

I likhet med Bose og Sony er Sennheiser oppgitt til å holde 20 timer i trådløs modus med støyreduksjon aktivert. Kobler du inn kabelen holder den i 30 timer med støyreduksjon. I likhet med både Sony og Bose fungerer den med kabel når batteriet er tomt, da uten støyreduksjon.

PXC 550 kan enkelt skrus av og på ved å vri på koppene. De kan dessuten settes til å pause og starte musikken automatisk ved å ta dem av og på hodet. Du kan pause støyreduksjonen med et dobbelttrykk på høyre ørekopp for å høre når noen snakker til deg.

Lite lydlekkasje
Med musikken på er det klart at Sennheiser i likhet med Sony forsegler lyden bedre enn Bose, altså det lekker ikke like mye lyd ut. Folk rundt deg hører dermed ikke musikken din, samtidig som hodetelefonene låter mye bedre enn Bose med støyreduksjonen av. Det er derimot to ulemper: For det første blir man fortere klam rundt ørene med Sennheiser, i likhet med Sony. Den andre ulempen er når man er oppe og går, hvor fotskrittene forplanter seg gjennom hodetelefonene og inn i kraniet og høres som små basspulser. Her synder Sony mest, men Sennheiser er også hørbar her.

Støyreduksjonen
Hva støyreduksjonen angår, er Sennheiser i klasse med Bose. Etter å ha stått rett ved et anleggsarbeidsområde og lyttet på begge, er det hipp som happ. Støyen undertrykkes omtrent like effektivt med begge. Nesten like bra som Sony, men ikke helt.

Lydkvaliteten
Så til det viktigste, nemlig hvordan hodetelefonene låter med musikk. Og Sennheiser låter virkelig bra. Der hvor Bose låter fyldig i bassen og er noe mellomtonefokusert, har Sennheiser en like fyldig bassgjengivelse men dessuten også mer luftige overtoner. Er du glad i musikk med akustiske instrumenter, skildrer Sennheiser denne mer troverdig, i et større og mer oppløst lydbilde. Sennheiser ligger i liga med Sony her, hvor Bose mangler det lille ekstra. Til jazz, folk og akustisk pop er både Sennheiser og Sony et hakk hvassere. De funker også svært bra på rock og hiphop.

Man skulle tro at klassisk også funket glimrende, og det gjør det hvis man bruker kabel. I trådløs tilstand blir det derimot klart at hodetelefonene ikke er helt kraftige nok. For å gjøre plass til det store dynamikkområdet i klassisk musikk er nemlig det gjennomsnittlige lydnivået lavere, og selv med maksimalt lydnivå på Sennheiser er det i laveste laget. Man løser det ved å plugge i kabelen, da kan man spille høyere.

Også i denne testen: