Vi har tidligere testet Solo 3, men Pro-versjonen har fått aktiv støyreduksjon. Den er aktivert fra starten; hvis du trykker en gang på knappen under venstre klokke, går den i stedet over til å forsterke støy utenfra. På den måten kan du høre trafikken eller når noen prater til deg.

I motsetningen til de øvrige i testen er Solo Pro en on-ear-modell som ikke dekker hele øret. Bærekomforten er imidlertid meget god, og de tykke øreputene sitter behagelig. Men bøylen klemmer ganske fast inntil hodet.

Brukervennligheten er på sin side fin, og de fysiske knappene på høyre ørekopp for lydnivå opp og ned går ikke an å bomme på. I motsetning til sveipefunksjonen på andre hodetelefoner, som ofte lever litt sitt eget liv.

Jeg hadde på forhånd ventet en feit og heftig bass som tok oppmerksomheten bort fra det viktige mellomtoneområdet. Men Pro-modellen overrasker med en tonalt diskré bassgjengivelse som evner å skille to ulike kontrabasser fra hverandre på en helt annen måte enn jeg hadde trodd.

Solo Pro rydder også opp i hele toneområdet, åpner lydbildet og gir større rom til klassisk musikk. Fioliner får godt med spillerom og oppleves imponerende troverdig.

Når det gjelder støyreduksjon kan ikke Solo Pro slå Sony WH-1000XM3. I hverfall ikke i bunnen. Til gjengjeld opplever jeg ikke noen vakuumfølelse i hodet med Beats’ støydemping.

Konklusjon

Jo mer jeg bruker Beats Solo Pro, jo mer liker jeg dem. I stedet for å være basstunge og tilslørt i klangen, låter de åpent og balansert. Støyreduksjonen er også god.

Bassen er en anelse for slank, og det er også en ganske kraftig demping i nedre diskantområde, i presensområdet, som gjør at vokaler ikke kommer helt ut og frem som jeg ønsker. Siden det er on-ear-hodetelefoner som ligger utenpå ørene, klemmer det etter en stund. Men alt i alt har Beats gjort det godt.

 

Også i denne testen: