Sonys hodetelefoner er store, men veier mindre enn de ser ut. De huser et par enorme høyttalerelementer på 70 mm, som dekker størsteparten av ytterøret på voksne mennesker. Dette bør gi fordeler spesielt når det kommer til å gjengi bassområdet. Putene er nødvendigvis tilsvarende store – og dessuten superkomfortable. Med det resultat at du kan ha dem på lenge uten å bli sliten.
Hodetelefonene fungerer til nød med mobiltelefon, men lyden blir ikke helt kraftig nok uten en skikkelig hodetelefonforsterker. To kabler følger med, den ene balansert for å lavere støygulv og potensielt bedre lyd. Vi har kun testet med den ubalanserte kabelen.
Lyden
Er det én ting som er sikkert, er det at Sony har en heftig og fyldig bassgjengivelse. Til og med en litt flat basslyd på den ellers superfunky Sign ’O’ The Times av Prince, får en vanedannende frodighet. Det låter samtidig kontant nok, selv om Sony mangler litt hurtighet sammenlignet med de beste.
David Bowies dødsattest Lazarus låter fett i bassrytmene, og stemmen til Bowie er klar nok. Mellomtoneområdet, og da spesielt i det øvre sjiktet, er imidlertid ikke så krispt og utagerende som vi ønsker. Lydbildet åpner seg ikke helt i toppen, cymbalene skinner langt bedre med Shure, Sennheiser og Audio-Technica, som alle er av lukket type som Sony. Også Oppo har mer krutt i transientene.
Krevende Mozart-stykker spilt på to flygler av Dena Piano Duo gjengis med bra nok snert, men vi ønsker oss mer luft rundt tonene. At hodetelefonene er laget for å kunne gjengi høyoppløst lyd med frekvenser langt over det vi kan høre, merkes ikke. Her er nemlig overtonene mer innesluttet enn hos flere av testens andre kandidater.
Til gjengjeld tar vi med oss en viktig fordel, og det er at fylden til Sony er velegnet når man hører på flatprodusert, overkomprimert popmusikk, som gjelder det meste av det som spilles på radioen i dag. Derfor vil mye listepop låte bedre med Sony Z7 enn for eksempel Audio-Technica A1000Z.
Også i denne testen:
Audio-Technica ATH-A1000Z
En strøm av detaljer
Disse lukkede hodetelefonene låter så luftig og detaljert, at man skulle tro de var av åpen type.
Audioquest Nighthawk
Fyldige rytmer
Nighthawk gjengir musikken nesten like mørkt som navnet tilsier, med en frodig bass og dessverre litt for lite overtoner.
Sonus faber Pryma
Luksus på ørene
De ser ut som en million dollar, og låter nesten like bra.
HiFiMAN HE-400i
Himmelsk musikk
Ingen andre hodetelefoner under 10.000 kroner gir like magiske musikkopplevelser.
Sennheiser HD 630VB
En moderne vri
Variabel bassrespons og herlig passform passer folk på farten.
Oppo PM-3
Lettdreven og bærbar
Oppos rimeligste hodetelefon balanserer god lyd i testens mest bærbare utførelse.
Beyerdynamic T90
Detaljer i toppsjiktet
Kanskje det mest nøytrale, dynamiske og åpne lydbildet vi har hørt under 5.000 kroner.
Onkyo A800
Storslagen lydopplevelse
Onkyo overrasker med en fyldig bassgjengivelse fra åpne klokker, samtidig som musikken lever og ånder.
Shure SRH1540
Nesten magisk
Du trår ikke feil med Shure, og SRH1540 låter varmere enn vi er vant til fra den kanten.