De svarte hodetelefonene har detaljer i gullfarge, som definitivt utstråler at disse kommer fra et japansk selskap. De er store og tunge, men vekten er ikke noe stort problem, med den brede hodebøylen som fordeler vekten utover en stor del av kraniet.

 

Den medfølgende kabelen er lang og bred, og med stor plugg i enden utelukkes bruk med bærbart utstyr. Det følger riktignok med en overgang, men da stikker pluggen så langt ut at det blir upraktisk i de fleste mobile situasjoner. Dessverre løsnet kåpen på pluggen i testperioden, som trekker ned kvalitetsinntrykket.

 

A800 bruker store 50 mm høyttalerelementer hvor mange andre har 40 mm, for å gjengi musikken mer uanstrengt, spesielt i de lave frekvensene.

Lyden

Lyden av Onkyo A800 er fremragende. Musikken ånder, bare hør på den svenske jazzklassikeren Visa från Utanmyra av Jan Johansson fra 1962. Ikke la deg lure av alderen på innspillingen, den låter glimrende. Pianoet har luft rundt tonene, og nesten enda viktigere er det at kontrabassen også puster. Rett og slett nydelig, og hodetelefonene er fyldigere i bassregisteret enn flere av de andre i testen, til tross for at de altså er av åpen type.

 

David Bowies testamentale Lazarus fra hans siste album står frem med luft og detaljer, mens transientene fra trommesettet smeller ut. Stemmen til Bowie trenger seg gjennom lydbildet på skjøreste vis, mens det skinner av blåserne. Klangsignaturen er noe varmere og fyldigere enn de mest analytiske, og kan forføre de kaldeste av oss.

 

Til og med rap funker brillefint. Hør bare på South Central Cartels Sowhatusayin fra soundtracket til hiphop-dokumentaren The Show. Basstromma låter fett, mens luften i toppen kommer bedre frem enn med flere av de andre kandidatene.

 

A800 hadde lett fått prisen Beste kjøp, hadde det ikke vært for at hodetelefonene presser litt mot tinningen sammenlignet med de mest komfortable, samtidig som kvalitetsfølelsen lider litt av at kåpen på jackpluggen løsnet under testingen.

Også i denne testen: