Nighthawk er Audioquests første hodetelefonmodell. Ellers kjent for sine kabler har high-end-produsenten gått seriøst til verks, med øreklokker støpt i en trefibermasse kalt «liquid wood», og supermyke og komfortable øreputer, som ligger som luft mot ørene! For å isolere øreklokkene fra forstyrrelser er de hengt opp i gummisnøre, på samme måte som klassiske studiomikrofoner.

 

Hodetelefonene ser lukkede ut, men de har en ventil som slipper noe luft inn i kammeret. Dette utligner trykk i hodetelefonen, og gjør dessuten at de puster nok til at man kan bruke dem i timevis uten at det blir for klamt.

 

To kabler følger med, begge lange og i lekker kvalitet – slik man kan forvente av den største produsenten av hi-fi kabler i verden. Den ene er utstyrt med 3,5 mm stereo-minijack, mens den andre skal brukes sammen med en forsterker med balansert kontakt. En 6,3 mm plugg følger også med. Ingen av kablene har fjernkontroll eller mikrofon til mobilen.

Lyden

Vi biter oss straks merke i den saftige bassgjengivelsen. Bare hør den basstromma på Jill Scotts Gettin’ In the Way! På RNB som dette kommer hodetelefonene virkelig til sin rett, med en steintøff gjengivelse av de nederste oktavene.

 

Det samme skjer når man setter på Sign ’O’ the Times av Prince fra 1987. En ellers ganske flat bass får plutselig en fylde og vitalitet som ingen av de andre hodetelefonene i testen er i nærheten av. Kanskje med unntak av Sennheiser HD 630VB når disse har bassen på fullt. Steintøft!

 

Dette er på mange måter Nighthawks fordel. Ulempen er at det ikke følges opp oppover. Hodetelefonene er for tilbakeholdne i overtoneområdet, som gjør at luften og dermed mye av klangen fra opptaksrommet ikke kommer godt nok frem. Et orkester står for trangt, og strengeinstrumenter åpner seg ikke skikkelig.

 

Det er ingen tvil om at det er kvaliteter i lydbildet, men for undertegnedes del er det en for stor skjevhet mellom den fyldige bassen og tilbakeholdne overtonene.

Også i denne testen: