Torque t402v er en spesiell hodetelefonmodell. For det første er øreputene utskiftbare, og det følger med to par: ett som går over og rundt øret, og et mindre som ligger utenpå øret. Putene er festet med en kvadratisk magnet, og gir ulik bassrespons ut ifra hvilken vei de sitter. Totalt fire basskonfigurasjoner, med fargekode: Mye bass, mer bass, enda mer bass, og mest bass! En kabel medfølger, med mikrofon og fjernkontroll for å besvare mobilsamtaler og styre musikk.

Valgfriheten viser seg å være mer irriterende enn hjelpsom. For det første tenker jeg at folk nok vet om de vil ha store eller små ørekopper, og kommer til å velge hodetelefoner ut ifra dette. Jeg ser ikke helt at man kommer til å bytte fra smått til stort og omvendt, ut ifra situasjonen. Dessuten er ikke magnetene helt kraftige nok, slik at putene lett faller av når man tar av seg hodetelefonene.

 

Lyden

Med innstillingen for mest bass er det altfor mye av det gode, selv tøff og elektronisk musikk blir for grumsete med denne. Kate Boys Northern Lights gir mer enn nok bass med den laveste innstillingen. Og selv da har Torque mest bass av alle hodetelefonene i testen. Det kunne vært så heftig, men bassen er veldig farget og maskerer for mellomtonen. Det gjør at stemmer og instrumenter aldri kommer skikkelig ut, det åpner seg aldri.

Cello og gitar låter innestengt, det er lite luft å spore i lydbildet. Det gjør også at lydlandskapet blir for lite. Det mangler klanglag og nyanser. Det er synd, for det er ganske bra med liv i mellomtoneregisteret. En feststemt fyllevise av et kjærlighetsbrudd (!) som Nathaniel Rateliffs S.O.B. smeller bra i klappingen i begynnelsen. Men det hjelper lite, når låta likevel aldri griper meg.

Med fire bassinnstillinger skulle vi ønske at en av dem ga en jevn og balansert bassgjengivelse. Slik at det var noe for enhver smak. Disse hodetelefonene er for basshoder som ikke bryr seg veldig om lydkvalitet.

Også i denne testen: