Pioneers hodetelefoner er myntet på høyoppløste musikkformater, og bør i så måte være en drøm å bruke sammen med Pioneers egen bærbare musikkspiller XDP-100R. To kabler følger med, hvorav den ene er noe så spesielt som en balansert kabel med en 2,5mm minijack i enden som skal inn i spilleren. Pioneers egen spiller har ingen slik utgang, det har derimot flere modeller fra Astell & Kern og dessuten Onkyos nye DP-X1 – selskapet som har kjøpt opp Pioneers hjemmekinoavdeling. Ønsker du å koble balansert til en hodetelefonforsterker, trenger du en adapterplugg (som vi synes burde fulgt med).

Ellers utstråler MHR5 god byggekvalitet. De er lette og behagelige å ha på seg, og er dessuten sammenleggbare. Koppene omslutter ikke ørene like mye som de største i testen, de legger seg noe utenpå av øret. Men koppene er større enn på Jays u-JAYS og spesielt Kef M500.

 

Lyden

Lyden er naturlig og nøytral, med en noe rundere gjengivelse enn Jays og Audio-Technica. Overtonene er luftige, men ikke like fremtredende. Mellomtoneområdet gjengis med masse gnist og attakk, mens det aldri blir skarpt. Under klappe-opptakten til Nathaniel Rateliffs S.O.B. kommer romklangen fra studioet godt frem, Pioneer er god på å gjengi rom i lydbildet. Stemmen til Nathaniel låter bra, og det blir virkelig liv når orkesteret setter i gang for fullt.

Pioneer har også et godt grep om bassrytmene, som gjør elektronisk musikk underholdende. Her er ikke helt den samme oppløsningen og luften i overtonene som med Sennheiser, Denon og Beyerdynamic, slik at orkesteret på Joni Mitchells Both Sides Now ikke blir fullt så stort som vi ønsker. Men det låter musikalsk og balansert, og stemmen til Joni låter ømt og følsomt.

Pioneer har klart balansen mellom detaljer og musikalitet på en god måte. Hodetelefonene fungerer meget godt sammen med en mobiltelefon, og vokser med oppgaven om de tilkobles en god forsterker.

Også i denne testen: